Norske verstinger

ROSKILDE (Dagbladet): Ikke før hadde de søvnige og bakfulle festivaldeltakerne krabbet ut av teltene sine, før de ble overfalt av to av norsk rocks virkelige versting-eksporter.

Om ikke den musikalske kvaliteten var på topp da Norge ga Roskilde en frokost av de helt sjeldne, så hadde da såvisst black metal-konserten med Dimmu Borgir og den smått teatralske og parodiske opptredenen til Turboneger andre kvaliteter. Eksempelvis Borgirs blodspytting og Turbo-vokalist Hertis' rakett i rumpa. Joda, vi gjør oss bemerket internasjonalt på så mange vis om dagen. Basstromme-ronking For de uinvidde er Dimmu Borgir mer teatralsk enn rocka, og om de spytter aldri så mye kunstig blod, kommer de aldri i nærheten av sjokkforestillingene til Ozzy Osbourne da han spiste flaggermus. Når Dimmu Borgir besøker goth-land er de pompøse og overraskende melodiøse. Her hamres det løs så nyrene rister i møte med metal-veggen. Noen ihuga fans hadde sminket seg som sine helter, men det var mange andre som forlot det blå teltet etter hvert. De fleste med hendene for ørene. Turbo-Hertis Turboneger på sin side balanserer hårfint mellom rock-parodi og sine til dels glimrende Iggy og Alice-inspirerte 70-tallslåter. På albumet «Apocalypse Dudes» er det perfekt, men på gårsdagens Roskilde-opptreden var ikke bandet i nærheten av å være tett og massivt nok til å yte sitt eget materiale rettferdighet. I fjor gjorde gitarist Knut Schreiner en fantastisk Roskilde-jobb med Kåre & The Cavemen, men hans band nummer to, Turboneger, framsto som langt mindre helstøpte og proffe. Det skranglet og det ramlet i vei, og det var i grunn bare Hertis sine mange påfunn som holdt underholdningsverdien oppe. Med flosshatt, musefletter, Alice-sminke og bleikfeit kropp gjorde han i alle fall den norsk versting-frokosten til en visuelt sterk opplevelse. «Rock Against Ass»? Joda, lenge leve norsk kultur i utlandet!

Turboneger