KJERNELØSE KJERNEELEMENTER: - Fokuser på kjernen i fagene. Ikke gjør kjerneelementene til omfattende dokumenter som legger begrensninger fremfor å åpne muligheter, skriver artikkelforfatteren. Foto: Thomas Brun / NTB scanpix
KJERNELØSE KJERNEELEMENTER: - Fokuser på kjernen i fagene. Ikke gjør kjerneelementene til omfattende dokumenter som legger begrensninger fremfor å åpne muligheter, skriver artikkelforfatteren. Foto: Thomas Brun / NTB scanpixVis mer

Nye læreplaner:

Norskfaget er også et kultur- og identitetsfag

Vår kultur- og litteraturhistorie sier oss noe om hvem vi er i dag, og hvordan vi har kommet hit. Det sier oss noe om hva det vil si å være menneske, i dag og for flere hundre år siden.

Meninger

Tredje og siste utkast til kjerneelementene i den nær forestående fagfornyelsen er ute på høring. Etter planen skal skole-Norge få ny læreplanstruktur og nye læreplaner i en rekke fag i grunnskolen og videregående opplæring fra høsten 2020. Men allerede før sommeren i år skal kjerneelementene, altså det viktigste og mest sentrale i fagene, være fastsatt.

Spaltist

Assad Nasir

Lærer i videregående skole og forfatter av boken Kunsten å være pakkis.

Siste publiserte innlegg

2. november 2017 skrev jeg i Dagbladet at andre utkast til kjerneelementer i norskfaget, som den gang var ute på høring, var altfor omfattende. Det tredje utkastet ble sendt ut på høring i mars, og har blitt noe endret, men det synes for meg at man fortsatt ikke klarer å formulere hva som vil være det mest sentrale i norskfaget i årene som kommer, uten å rote seg bort i punktlister som ligner kompetansemål.

I utkastet presenteres seks kjerneelementer i norskfaget. Disse er:

  • Tekst i kontekst
  • Kritisk tilnærming til tekst
  • Muntlig kommunikasjon
  • Skriftlig tekstskaping
  • Språket som system og mulighet
  • Språklig mangfold

Videre presenteres en kort redegjørelse for hva man legger i hvert av kjerneelementene, og deretter mer eller mindre konkrete punkter for hva elevene skal kunne, sortert etter trinn for å tydeliggjøre progresjonen fra første klasse i barneskolen til man er uteksaminert fra videregående opplæring. Hvis kjerneelementene (i norskfaget) blir fastsatt slik de foreligger i dag, vil de i stor grad legge begrensninger på hva læreplangruppen kan tilføre av innhold, da dette allerede er gitt i kjerneelementene. Resultat vil ikke nødvendigvis bli et slankere fag med mulighet for fordypning, snarere tvert imot.

Nå som man skal gjøre store endringer i både fagstruktur og innhold, synes jeg det er litt underlig at man ikke går mer utenfor den kjente og kjære boksen.

Så jeg har noen forslag til hva og hvordan kjerneelementene i norskfaget bør være. Aller først mener jeg at det vil være mer fornuftig å ha to sett med kjerneelementer. Ett for barneskolen, som kan defineres som den første lese- og skriveopplæringen, og ett for ungdomsskolen og videregående opplæring som kan kalles den videre lese- og skriveopplæringen. Dette av den enkle grunn at fokuset i opplæringen er, og vil fortsette å være, ulikt, i ulike deler av utdanningsløpet. I barneskolen vil det være å knekke lesekoden, og etter hvert kunne lese mer og mer komplekse tekster. Det vil være å lære seg det redskapet skriftlig og muntlig kommunikasjon er, i form av rett og god grammatikk, morfologi og syntaks og mye mer. Mens i ungdomsskolen og videregående opplæring vil fokuset for eksempel være på retorikk og argumentasjon, analyse og tolkning. Derfor er mitt forslag at i norskfaget på videregående skal følgende fire punkter være kjerneelementer:

  • Retorikk og argumentasjon
  • Kultur- og litteraturhistorie
  • Muntlig kommunikasjon
  • Skriftlig kommunikasjon

Jeg vil nå utdype og begrunne hvorfor disse fire punktene er kjerneelementer i norskfaget. I vår kulturhistorie har kunnskap om retorikk og argumentasjon vært et av de mest sentrale elementene demokratiet og vår sivilisasjon er bygget på, og som fortsatt er avhengig av. I norsk skole har dette vært underkommunisert, men den siste tiden har vist at kunnskaper om, og ferdigheter i, retorikk og argumentasjon er viktige. Ikke bare for å kunne bruke i egne tekster, i både muntlig og skriftlig kommunikasjon, men også for å kunne avsløre og motstå ulike typer retorikk og argumentasjon vi møter i den offentlige sfæren, enten det er i tradisjonelle medier eller nye sosiale medier. Inn under retorikk og argumentasjon faller også tekst i kontekst, fordi alle tekster inngår i en kontekst. Sylvi Listhaugs statusoppdatering på Facebook før påsken viste dette veldig tydelig. I tillegg er det å utøve kildekritikk en sentral del av retorikk og argumentasjonslæren, men ikke slik utkastet fra utdanningsdirektoratet legger opp til. Der er kildekritikk redusert til sitatteknikk og det å forstå hvordan algoritmer fungerer. Men kildekritikk er mye mer enn det. Og dette bringer meg til neste punkt.

I utkastet til kjerneelementene er kultur- og litteraturhistorie redusert til et minimum, mens det egentlig bør være en av fire kjerneelementer i norskfaget. Hvis det er slik at kildekritikk er en viktig ferdighet vi mener dagens barn og unge må lære seg, så må de også ha noen kunnskaper i bunn for å kunne utøve kildekritikken på en god og fornuftig måte. Hvordan skal du kunne være kritisk til en kilde som påstår at jorda er flat, hvis du ikke har lært at jorda er rund? Men først og fremst bør kultur- og litteraturhistorie være et kjerneelement fordi norskfaget, i tillegg til å være et redskapsfag, også er et kulturfag, et identitetsfag. Vår kultur- og litteraturhistorie sier oss noe om hvem vi er i dag, og hvordan vi har kommet hit. Det sier oss noe om hva det vil si å være menneske, i dag og for flere hundre år siden. Det sier oss noe om hva og hvordan menneskene tenkte i norrøn tid, under opplysningstiden, i romantikken og senere. Samtidig som vår kultur- og litteraturhistorie sier noe om oss som nordmenn, som europeere, gir kultur- og litteraturhistorien også innblikk allmennmenneskelige følelser og perspektiver. Den gjør oss i stand til å sette oss inn i andre menneskers følelser og synspunkter, det øver evnen til empati, det gjør oss potensielt til bedre mennesker.

De to siste kjerneelementene, muntlig og skriftlig kommunikasjon, inngår i de første som allerede er omtalt. Det er grunnleggende ferdigheter, ikke bare i norskfaget, men alle fag. Muntlige og skriftlige ferdigheter setter oss i stand til å lære, og lære mer. Slik Ludvigsen-utvalget i sin NOU påpeker, vil kunnskaper om og ferdigheter i å lære, være et av de viktigste ferdighetene vi vil trenge i fremtiden. Samtidig handler muntlig og skriftlig kommunikasjon om å sette ord på sine følelser og tanker. Det handler om å bli trygg på seg selv, å kunne fremføre lengre resonnementer og tankerekker, å øve opp demokratisk sinnelag, å øve på å lytte, ikke bare snakke.

Min oppfordring til Kunnskapsdepartementet, Utdanningsdirektoratet og kjerneelementgruppene er derfor: Fokuser på kjernen i fagene. Ikke gjør kjerneelementene til omfattende dokumenter som legger begrensninger fremfor å åpne muligheter.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.