Norskhet og raushet

«Rodins kunst er fremmed for meg og likegyldig. Jeg kan glede meg over modefiff ved den, et lite trekk, men jeg må alltid le.»

Så nedlatende kunne Gustav Vigeland være overfor sin franske kollega, og i boka «Rodin og Norge» fra Orfeus Forlag gir Jan Kokkin flere negative eksempler fra nordmannens brev. Vigelands behov for å distansere seg fra forgjengeren kan delvis forklares med at de impulser han mottok fra franskmannen var mer enn små trekk. Det blir atter anskueliggjort på Henie-Onstad-senterets store Rodin-utstilling, hvor ikke minst skissene til «Helvetesporten» igjen vitner om hvor Vigeland fikk ideen til sitt eget Inferno-relieff fra.

  • Vigelands motvilje kom offentlig til uttrykk da Fritz Thaulow ville skjenke en bronseutgave av Jean d'Aire-skikkelsen fra Rodins «Borgerne i Calais» til en sentral plass i Kristiania. Det var en generøs gest mot fødebyen, og et klart korrektiv til hovedstadens offentlige skulptur som den internasjonalt anerkjente maleren mente «røpet mer norskhet enn kunstsans». En vred Vigeland dundret mot donasjonen, og fant det krenkende «at se vor Hovedstads offentlige Pladse besat med fremmed Skulptur, til Fortrængsel af vor egen».
  • Bjørnstjerne Bjørnson delte skulptørens motvilje mot «en Statue, taget ud av Frankrigs Historie», og hevdet - utrolig nok med tanke på hva han måtte ha sett i Roma og Paris - at en by er intet skulpturmuseum. Thaulow ga ham et sviende svar, som sluttet i Dreyfus-stridens ånd: «Dere ender vel ikke, før Dere faar forvist den franske Statue til Djævleøen Kavringen.» Etter en opphetet debatt ble det Sommeroparken for Jean d'Aire, og den står fortsatt nokså oversett der.
  • I boka skriver Arne Eggum om en annen reaksjon fra Edvard Munch overfor Rodin. Møtet med «Le Penseur» 1888 ga utvilsomt 25-åringen noe å tenke på. Slektskapet med den tanketunge posituren er der tre år seinere i Munchs «Melankoli», og 15 år etter bruker han motivet av Rodins monumentalutgave i Dr. Lindes Lübeck-hage som projeksjon av egen misnøye med den tyske mesenen. I dag henger bildet som malerens hyllest i Rodin-museet.
  • Boka bortser fra at Rodins «Bronsealderen» fins i Bergen. Der sto franskmannens sentrale ungdomsverk lenge i utendørs dialog med «Ynglingen» av Ingebrigt Vik ved Den Nationale Scene, før sur nedbør gjorde bronsehuden «kopparret» og tvang skulpturen i hus. Plasseringen skjulte imidlertid ryggpartiene i løvnisjene, og den ellers så stillfarne Vik protesterte - både på vegne av seg selv og Rodin.