||| ALBUM: I anmeldelsen av den vellykkede «Norwegian Song 2» for to år siden satte jeg spørsmålstegn ved om konseptet ville tåle en tredjerunde uten å stivne.

Nå er «Norwegian Song 3» her, ikke bare uten tretthetstegn, men med økt vitalitet, takket være noen gode grep.

DET mest åpenbare er at Dag Arnesen Trio er utvidet til kvartett på halve repertoaret, med trompetist Palle Mikkelborg som melodiforteller og improvisator i karakteristisk stil. At unge Ellen Andrea Wang med fynd og klem avløser Terje Gewelt i bassistrollen, både på kontrabass og fretless el-bass, har også endret trioens uttrykk, og det samme har Arnesens nennsomme bruk av synthesizer som supplement til flygel.

Et abrupt uptempo-arrangement (Dag Arnesen/trommeslager Pål Thowsen) av «Pål sine høner», med Mikkelborg på beatbox, er også med på å rocke opp konseptet en smule.

Dessuten har Arnesen for første gang i «Norwegian Song»-sammenheng hentet fram komposisjoner fra sin egne, lange opusliste og føyd dem inn blant Grieg, Groven, Tveitt og tradisjonelle melodier.GODE grep i et godt konsept blir likevel ikke god musikk uten at det også musiseres godt, og det er på dette avgjørende punktet at Arnesen/Wang/Thowsen, med og uten Mikkelborg, lykkes. Eller rettere: innfrir, for det er vitterlig ingen bombe at de tre mannlige veteranene spiller opp til en standard som de har dokumentert i årevis.