KOMMERSIELL: «Det er snart tjue år siden internett gikk fra å være en akademisk dugnad til å bli en kommersiell arena», skriver Krohg. Foto: Øistein Norum Monsen
KOMMERSIELL: «Det er snart tjue år siden internett gikk fra å være en akademisk dugnad til å bli en kommersiell arena», skriver Krohg. Foto: Øistein Norum MonsenVis mer

Nøytralitet i ny nettvirkelighet

Debatten om nettnøytralitet må ta utgangspunkt i internettverden slik den er, ikke slik den var.

Meninger

Internett er en åpen og demokratisk arena. Men det er også en arena for mange kommersielle aktører. «Lovfesting av nettnøytralitet vil være en garanti for et fortsatt åpent nett», skriver Dagbladets Jan Omdahl den 3. april i år. Vi er mange som enes om at internett bør være fritt og åpent, men bak den enkelte brukers internettilgang er nettet likevel mindre åpent og egalitært enn mange tror.

Mesteparten av internettjenestene vi som privatpersoner i dag benytter kommer ikke fra det gamle dugnads-internettet, men fra datahaller der innholdsleverandører betaler for lagring og distribusjon av innhold. Norske mediebedrifter er intet unntak. NRK, TV2, VG og Dagbladet distribuerer internettjenester via løsninger som i tradisjonell forstand ikke kan defineres som et «åpent internett», men snarere som lukkede, kommersielle og private nett.

Utviklingen bort fra dugnad er heller ikke av nyere dato. I 1998 ble selskapet Akamai etablert. Forretningsideen var og er å ha servere rundt omkring i verden hvor innholdsleverandører betaler for lagring og distribusjon. Google med flere tilbyr i dag det samme. I debatten om nettnøytralitet blir et slikt regime ofte fremholdt som et skremmende scenario, men det er altså slik internett allerede fungerer.

Omdahl er i Dagbladet 5. mai bekymret for gründervirksomhetenes fremtidige kår:

«Under et regime som det FCC (amerikanske kommunikasjonstilsynet) foreslår, vil det bli langt vanskeligere, for ikke å si umulig, for oppstartbedrifter å konkurrere med de etablerte og pengesterke gigantene. Under et slikt regime vil det neste Facebook kanskje være avskåret fra muligheten til å forandre verden.»

Omdahl beskriver imidlertid ikke fremtiden, men dagens situasjon. Konsekvensene er satt litt på spissen, men størrelse har lenge vært en økonomisk maktfaktor på internett. Store innholdsleverandører har sterke kort på hånden i forhandlinger og får billigere distribusjon enn gründere og mindre aktører.

FØLG DAGBLADET MENINGER PÅ TWITTER OG FACEBOOK

Dagbladets nett-TV-kanal kan tjene som eksempel. Dagbladet kjøper videodistribusjon i Norge av en stor internasjonal mellomlagrings-aktør. De betaler dermed mer (per utspilte megabyte) enn store amerikanske aktører med egne distribusjonstjenester. Dersom det skulle lovfestes at Netflix og Google ikke skulle måtte betale for å plassere ut sine mellomlagringsløsninger, slik de mest ivrige nettnøytralitetsforkjemperne ønsker, ville ulikhetene faktisk forsterkes. Dagbladet og mindre aktører ville fortsatt måtte betale til tredjeparts-distributører, mens Google og Netflix ville oppnå langt bedre vilkår.

Telenor representerer den parten mange vil regulere. Vi synes det er underlig at nettnøytralitetslobbyen i Google og Netflix vil at vår del av internettet skal reguleres, mens de selv skal forbli uregulert. Det er også villedende når argumentasjonen for et såkalt «nøytralt nett» bygger på et ønske om å konservere et internett og et sett med løsninger som ikke lenger finnes. For det er snart tjue år siden internett gikk fra å være en akademisk dugnad til å bli en kommersiell arena.

Debatten om nettnøytralitet må ta utgangspunkt i internettverden slik den er, ikke slik den var.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook