Med grunnlovendringen i 2012 ble statskirken opphevet i Norge. Den hadde overlevd Eidsvoll i 1814 og utallige forslag seinere om å oppheve den. Etter det har kulturdepartementet arbeidet med en forvaltningsreform for å gjøre skillet tydeligere. Det vil også gjelde gravferdsloven. En rekke utvalg og komiteer har utredet spørsmålet om hvordan lovgivningen skal utformes. Det er ennå uklart hva som blir den endelige lovgivning om begravelser.

Som følge av den århundregamle statskirkeordningen har Den norske kirke hatt ansvaret for å forvalte begravelser i alle kommuner. Selv om loven gir anledning til å overføre dette ansvaret til kommunen, har kirken og de kirkelige fellesrådene i kommunene tvilholdt på ordningen.

Men den kristne enhetskulturen i Norge er for lengst opphørt. Nye troseretninger og livssyn preger samfunnet. Dette er spesielt tydelig i byene, og i Oslo er nå bare om lag halvparten av innbyggerne medlemmer av kirken. I fjor ble bare 27 prosent av alle nyfødte døpt. Men selv på landsbasis ble under 60 prosent døpt i 2014.

Dette er bakgrunnen for at Oslos kulturbyråd, Hallstein Bjercke (V), nylig har sendt et brev til kulturminister Thorhild Widvey med anmodning om et møte for å drøfte den framtidige ordning i Oslo. Henvendelsen er direkte foranlediget av at Oslo kommune og Kirkelig fellesråd i Oslo ikke er blitt enige om å overføre ansvaret for begravelser til kommunen når avtalen mellom fellestrådet og kommunen utløper ved årsskiftet.