Nostalgi fra villmarka

Bente Pedersens «Mannen som fløy» er en trygg og konserverende historisk roman - på grensen til kjedsommelig.

Bente Pedersen selges som en folkelig forteller av historiske romaner. Folket vi møter her levde på Nordkalotten rundt 2000 år før Kristus. Romanen er det stikk motsatte av en «frisk vind i den tradisjonelle forlagsbransjen». Den er tvert imot konserverende og nostalgisk i så vel stil som innhold.

Samfunnet Pedersen har valgt å leve seg inn i, tilfredsstiller enhver klisjé om den gangen «mannen var mann, og kvinnen kvinne». Språket er trygt og sikkert, ikke for sært og ikke for blast. Pedersen passer på ikke å være for fargerik og heller ikke for grå.

Light-buddhisme

Det er rundt 50 personer vi skal holde rede på i løpet av romanen, og når bosettinger, levesett og dagligliv beskrives er Pedersen omstendelig inntil det kjedsommelige. Dette er alt annet enn lett og elegant presentert.

Handlingen består i at noen skal gifte seg, skilles ad eller dø. I alle tre tilfellene bes gudene om hjelp. Sjamaner og light-buddhisme går her hånd i hånd. Problemet er at folk dør, gifter seg og skilles ad i et kjør uten at det egentlig gjør så mye fra eller til fordi alle blir gjenfødt, og dessuten setter det i gang en ny intrige. På tross av at dette handler om liv og død, så blir det altså aldri liv og død om å gjøre. Karakterbeskrivelsene blir lite spennende, fordi de sjelden utfordrer gudenes lover og regler. Det må leseren for all del heller ikke gjøre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Arkaisk

Det nytter ikke å lese denne boka hvis du vil stille spørsmål ved den verden du presenteres for. For eksempel kan du ikke sitte igjennom 400 sider og brøle at du blir gal av dumme menn som undertrykker kloke kvinner. Enten aksepterer du at forfatteren spiller på en nostalgisk lengsel etter et arkaisk villmarkssamfunn, eller du leser noe annet. Gudene hersker. De skal tilfredsstilles ved lydighet og offer. Mannen skaffer mat og bestemmer. Kvinnen føder barn og holder kjeft. Kanskje kan dette klare rammeverket være en av grunnene til at Pedersen selger. Du trenger ikke å være kritisk, trenger ikke å velge, trenger ikke å være selvstendig. Hvis du har behov for å være en del av et sett regler som noen har laget for deg, kan du få tilfredsstilt det her. Kanskje vil du da merke at forfatteren har en kjærlighet til noen av personene som hun i øyeblikk klarer å bringe videre.

Eller du kan føle deg grundig lurt etter å ha brukt tid på noe som slett ikke var lettlest, men som ga så uendelig lite tilbake. Som lar deg sitte igjen med en følelse av å ha gått rundt og rundt med bind for øynene for til slutt å stanse uten å ha opplevd noe nytt.