Nostalgi-kick

For nesten 30 år siden var han større enn Elton John. I dag er Gilbert O'Sullivan stor nok til å gi oss tidvis glimrende nostalgiske opplevelser. I går kveld fylte den spede, hårfagre iren konsertsalen Storm P. på Smuget.

Det begynte litt famlende med lydproblemer, og selv om O'Sullivans medbrakte tekniker aldri fikk liv i lyden, ga artisten liv til sine mange, gamle hits.

O'Sullivans storhetstid strekker seg fra 1970 til 1975. I 1972, da han lå øverst på hitlistene i Europa og i USA, var han en større eksportartikkel som sanger/låtskriver enn Elton John.

Selv om jeg var for ung til å være hans kjernepublikum, er det umulig ikke å huske «Clair», «Matrimony», «Ooh-Wakka-Doo-Wakka-Day», «Get Down», «Alone Again», «Ooh Baby» osv. Flere av dem fikk vi servert i går, til stor nostalgisk glede.

En del av kveldens repertoar var, som karrieren, preget av kuriosa. Men O'Sullivan har skrevet flere klassiske pop-perler med McCartneysk sjarm. Stemmen er heller ikke ulik Beatles-ikonets - og fremdeles intakt.

Raymond O'Sullivan, som han egentlig heter, er en has been med stil. Den 53 år gamle artisten, som nå har Japan som sitt viktigste platemarked, holder seg forbausende godt.

# Anders Grønneberg

anders.gronneberg@dagbladet.no

#

IKKE SØLEVANN: En ujevn akustisk konsert med Gilbert O'Sullivan, som hamret på tangentene mens makkeren på keyboard hadde utblåsninger som fikk latteren til å fylle lokalet. Men trivelig var det - og annerledes. # Foto: BJØRN LANGSEM