Filmanmeldelse: «Olsenbanden – siste skrik»

Nostalgisk fjas

Anders Baasmo er den fødte Egon – i en planløs film som ender i klabb og babb.

SE TRAILER: Oslo er blitt en moderne by, men Egon, Benny og Kjell er stadig på jakt etter det store kuppet som skal gjøre dem til millionærer. Video: Nordisk film Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

FILM: Etter et måltid på indisk restaurant kan man få servert en skål med glaserte fennikelfrø. Frøene, som smaker av anis og kan forveksles med tutti-frutti-strøssel, spises for å kjøle ned smaksløkene.

Dette er smaken av årets Olsenbanden-film. Man hadde kanskje ikke all verdens forventninger til en ny folkekomedie, men den er smakløs – i den forstand at den smaker merkelig lite. Den er tam og søt og klarer i ny og ne å forføre fram et lattermildt hikst med lettbent sjarm. Framfor alt er den ment som en nostalgisk påminnelse om noe som allerede er fordøyd. Og da sikter jeg til de populære kjeltringkomediene signert Knut Bohwim som hadde sin glanstid på 70-tallet.

«Olsenbanden – siste skrik»

Komedie / familiefilm

Regi: Hallvard Bræin
Skuespillere: Anders Baasmo, John Carew, Elias Holmen Sørensen, Charlotte Frogner, Vidar Magnussen, Lisa Tønne
Premieredato: 2. september 2022
Aldersgrense: 6 år

«Søtladen nostalgi-tripp badet i fjasete sjarm.»
Se alle anmeldelser

Det er 23 år siden vi har sett noe til det dansk-norske universet – en franchise som ga oss en overpriset restaurantkjede og en serie frittstående spin-off-filmer for barn. Barneserien var uventet sjarmerende, men ingen har villet gjenopplive den voksne banden. Før nå.

For «Børning»-regissør Hallvard Bræin er det en «match made in heaven». Olsenbanden-konseptet, hvor en bil ofte står i sentrum, er en god unnskyldning for å filme fartsblinde biljakter og forviklinger som spiser opp mesteparten av filmen. Man skulle bare ønske at ensemblet fikk påspandert flere gode replikker før det hele ender i klabb og babb.

For castingen er virkelig god. Anders Baasmo og co. utgjør en bande som vil høste bifall hos selv den største Arve Opsahl-fan.

Egon åker ut igjen

Det begynner kjent: Egon Olsen (Anders Baasmo) har sonet ferdig på Botsen. Nå har han en genial plan. Kjell (Elias Homen Sørensen) og Benny (John Carew) venter ivrig i oppkjørselen – bak dem står gangsterdronningen «Bøtta» parkert (spilt av en strålende morsom Lisa Tønne). I Bøttas bande finner de medsammensvorne neste kupp og en invitasjon til gjengopprør.

NYE KOSTER: Egon Olsen med Kjell og a' Valborg i nye skikkelser. Foto: Nordisk Film Distribusjon
NYE KOSTER: Egon Olsen med Kjell og a' Valborg i nye skikkelser. Foto: Nordisk Film Distribusjon Vis mer

Hjemme venter a’ Valborg (Charlotte Frogner), pratesyk i kjent stil, på an’ Kjell. Sønnen Bosse er blitt til datteren Bassa (Stella Werdenhoff). Og kriminalbetjent Hermansen er fortsatt innbitt sjefsfiende, hakk i hælene på banden. Det meste er likt her i gården, med andre ord.

Sett bort fra Egons mesterplan. «Munch-museet er en eneste stor safe», sier han. Det er klart at i et moderne museum hjelper det lite å sette opp en stige og raske med seg «Skrik». Tjuveri var en morsommere affære på gamle ransfilmer, slår det meg, når juvelen lå bak tusen sprengingsklare dører – og ikke gjemt bak teknologiske sikkerhetssystemer som portretteres som grønt lys på mobiltelefoner. Hva er Olsenbanden uten dynamitt og safer, egentlig? En gjeng tegneseriefigurer som har på seg bowlerhatt og drikker Solo?

Kulturelt potpurri

Å innlede en anmeldelse av noe så «erkenorsk» som en Olsenbanden-film (egentlig et danskimportert konsept) med en referanse til indisk mat, oppleves kanskje som snodig. Men ikke i dette tilfellet: Filmen er et eneste kulturkrasj, et oppkomme av gamle slagere og flerkulturelle referanser. Formelen går som følger: Gni det gamle og nymotens mot hverandre – med håp om at det vil antenne komiske gnister.

Ideen er verken ny eller god. Ta en film som «Cowboys vs. Aliens» hvor vi møter romvesener på prærien. Nå står slaget mellom Egon Olsen og en elsparkesykkel i Oslo byrom. Han er en anakronistisk figur som fortsatt er besatt av tanken på brekk – loset inn et moderne århundre. Det er som å se et romvesen på Karl Johan eller en bestemor som tar på seg raske briller. Det er ikke morsomt, men det er heller ikke forferdelig.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer