Nøtter og poteter

Litt for morsomt om overambisiøse foreldre og utslitte barn.

BOK: De er lett gjenkjennelige med sine iøynefallende oransje, rosa eller grønne omslag. Pyntet med kondomer og blondeundertøy - dersom den handler om hysteriske kvinner. Eller med bamser og sykkelhjelm, om den - slik denne boka gjør - handler om overambisiøse foreldre som gjør hva som helst for sine utslitte barn.

Hipp skole

Tittelen henspeiler på en hysterisk mor som ikke vil la barnet spise noe som kan inneholde spor av nøtter, i tilfelle barnet er allergisk. Og sånn går det hele veien. Her er mødre som juksehjelper treåringene sine så de vinner potetløpet og mødre som lager statistikker over hvilke barn som er best, utformet slik at barnet deres vinner. Og endelig - slik mora i denne boka gjør: Mødre som kler seg ut som sin tenåringsdatter, for å ta eksamen i hennes sted slik at datteren kan begynne på den hippe og veldig snobbete privatskolen.

Alvorlig

Boka er fortalt i jeg-form av en mor. Det er ikke ofte jeg tenker at det kan være uheldig at en mann skriver utifra en kvinne. Men akkurat her overbeviser ikke kvinnestemmen helt. Hvorfor er det forresten mødrene han helst harselerer over? Nylig sto det i Dagbladet at en far hadde dopet ned sine barns tennismotstandere slik at barna skulle vinne.Det er godt mulig den britiske privatskolevirkeligheten er så hysterisk som O\'Farrell beskriver. Men som kjent overgår virkeligheten litteraturen, og i denne boka er alt så ellevilt at poengene nesten drukner. Bedre blir det ikke av at O\'Farrell har et svært alvorlig budskap. For borti gata bor det svarte barn som går på en offentlig skole. Svarte, intelligente, lykkelige (men fattige) barn, som går på en moderne fin skole der de er mer opptatt av barnas trivsel enn av å imponere snobbete foreldre. For det er faktisk ikke slik de fleste av oss tror; at lykke kan kjøpes for penger.