Nøysom nomade

TROMSØ (Dagbladet): «Nøysomhetens estetikk» heter en fotoserie fra ei fangsthytte på Svalbard. Den inngår nå i Inghild Karlsens utstilling «Nomadic Travelling» i Tromsø Kunstforening, og er noe av et nøkkelverk på installasjonskunstnerens aktuelle mønstring.

Men motivene fra det arktiske jegerlivets nødtørftige miljø knytter også an til tidligere prosjekter fra hennes nomadiske virke i og utenfor det globale kunstlivets institusjoner. I 1994 var Karlsen norsk representant på den internasjonale Sco Paulo-biennalen, og monterte en svær fiskehjell-konstruksjon av lokalforankret nordnorsk karakter i slående kontrast til Oscar Niemeyers funkispaviljong i Ibirapuera-parken. Under oppholdet ble hun fascinert av noen favela-beboere som bygde en primitiv bar - som myndighetene stadig rev - i sitt slumkvarter, og inntrykkene av en slik overlevelsesstrategi i den brasilianske metropolens periferi ble utgangspunktet for hennes egen versjon av «Gringo Bar». Den var Karlsens bidrag til et installasjonsprosjekt i Svolvær to år seinere, men rykket ut av sin urbant røffe konteks og plassert oppe i Vågan-beboernes turterreng.

Vern og vandaler

Egentlig går denne «nøysomhetsestetikken» helt tilbake til Inghild Karlsens tovete «Fugleskremsler» fra slutten av 70-tallet. De symbolske «vernearbeiderne» fra nord skulle etter planen brytes ned av vær og vind på en privat holme i den sørlandske skjærgården, men i 1984 ble de rasert av kunsthatere med baufil og slegge, vandaler som på den måten gjorde sitt verste for å leve opp til Orwell-årets ånd. Karlsen lot likevel ikke sitt forsett med å utvide kunstens opplevelsesrom knekkes av vandaler i emosjonelt panser fra «den bløde kyststribe», men har fortsatt sin undersøkende dialog overfor utsatte livsbetingelser og nedbrytende sivilisasjonsprosesser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fotografiene i Tromsø Kunstforenings store sal er ikke bare dokumentasjon av hennes «nomadiske reise» gjennom Nordkalottens skiftende landskap, men visuelt suggestive og innholdsmessig underfundige bilder på forholdet mellom natur og kultur. Et skipsvrak fra krigstida ved ei strand i Tromsdalen ligger med sine blottete spanter lik skjellettet av en ilanddrevet hval, og assosierer slik til et tidligere tema hos Karlsen. Fiskegarnet forvandlet til fotballnot bak et primitivt mål på ei øde slette fanger en hel fortelling om lek- og livsvilkår, mens tittelen «Reder stol» har utgangspunkt i en særegen historie om vær og vind.

Firbeint sekstett

På gulvet i salen hviler seks legemsstore og grafittfargete hundefigurer med oransje øyne, og deres artifisielle avstøpningskarakter - som markeres ved at ulike deler av gipsformen sitter igjen som proteser på dyrekroppen - står i slående kontrast til bildene.

Den firføtte dyresekstetten ligger som ladete spørsmål til hva vi tobeinte har foretatt oss med denne verden, og et paradoksalt uttrykk for dette er installasjonen «Underground House med havets gaver» i neste sal. Det er en slags mektig monter i glass og stål fylt med strendenes plastavfall, og absurdistisk akkompagnert av svart-hvitt-fotografier av en ultraromantisk måneskinnshimmel. Ved veien nedenfor den klassisistiske utstillingsbygningen står en kiosk med «suvenirversjoner» av Inghild Karlsen-objekter. Neppe med tanke på noen stor butikk, men som et anneks med refleksjoner over «nøysomhetens estetikk».

GRAFITTGRÅ GIPSHUNDER foran fotografier av menneskepregete omgivelser på Inhgild Karlsens utstilling i Tromsø kunstforening.