NRK - en drittsekk-versting

Bekymrede synsere fremhever NRK som et vern mot «Big Brother» og andre uhumskheter i den kommersielle tv-bransjen. Men det var NRK som innførte kikkersåper i Norge. Heldigvis refuserte de meg...

Gry (19) er gravid. Eva (18) er skolelev. Marthe (19) er makeup-artist. Christian (19) studerer på BI. Rudi (19) har tidligere bodd i et kollektiv for rusmisbrukere. Kristian (20) driver med litt av hvert. Robert (18) er sprinter. Trine (19) er lærer.

Sammen skal de bo i et kollektiv. De til nå ukjente og gjennomsnittlige ungdommene skal følges av tv-kameraer som skal dokumentere følelsene, stridighetene og de intime betroelsene i kollektivet. Norges første kikkersåpe er på lufta, og reality-tv er blitt en realitet i den norske medieflora.

Året er 1995. Programmet heter «Åtte & 1/2». Kanalen er NRK.

Programmet, som egentlig var en blåkopi av MTVs «Real»-serie, var forut for sin tid i Norge, og det ble ikke spesielt mye kontrovers rundt det senere så omstridte reality-konseptet. I avisenes tekstarkiver nevnes programmet knapt. Den lille kritikken som var rettet seg faktisk mot at NRK tok for mange regigrep slik at programmet ikke ble ekte nok. Men programmet var populært, og NRKs ungdomsavdeling gikk ufortrødent videre i sin jakt på sannheten om ungdommens liv i Norge.

Neste år kom «Tur Retur» - fem ungdommer på interrail med NRKs kamerateam på slep. Unge menneskers krangling, baksnakking og eventyrlyst ga nye gode seertall. Nytt av året var ideen å ta for seg en og en deltager foran kamera, og la de snakke ut «i fortrolighet» om hva de egentlig mener om de andre deltagerne. Et regigrep både Robinson og Big Brother senere har kopiert med stor suksess.

Neste skritt for å nærme seg den ekte, ekte virkeligheten ble «En serie med historier». Konseptet var var å gi ungdommen et kamera, og la dem filme livet sitt eget liv i medgang og motgang, i rus og bakrus og gjennom lykke og ulykke. Det ble noen minneverdige programmer, blant annet om det indre liv i «Klanen» til Vålerenga. Fyll, fest og «ekte følelser» er bra TV.

Bassisten i bandet jeg spilte i på den tiden fikk utlevert et kamera fra NRKs «U»-redaksjon, med beskjed om å filme rock'n'roll-livet. Etter noen måneders skjev men intensiv kameraføring i et musikermiljø der såkalt utagerende festing var perfeksjonert til en livsform sa NRK stopp. De var ikke interessert i mer, og det ble ikke noe program.

Vi var litt skuffa da. Nå er jeg veldig glad for at filmklippet der jeg sitter bakerst i en bandbuss på vei til Trondheim og radbrekker Rosenborg-sangen, mens sjåføren ruller jazztobakk og kartleseren peker ut gode steder å plukke fleinsopp, aldri havnet på riksdekkende fjernsyn. Minnet i seg selv er pinlig nok.

Selvportrett av Dagbladets refuserte journalist.
Selvportrett av Dagbladets refuserte journalist. Vis mer
Selvportrett av Dagbladets refuserte journalist.