NRK -alltid bråk

I alle de åtte årene Tom Berntzen har vært sjef, har det vært bråk i nyhetsavdelingen i NRK. Økonomien er utenfor kontroll og sjefene under ham har takket for seg én etter én. Er Berntzen selv den neste som går?

...men Berntzen vil fortsette

Dokumenter Dagbladet har gjennomgått, viser at personalkonflikter og økonomisk overforbruk er den sikreste reprisesendingen i NRKs nyhetsavdeling.

Interne konflikter om penger og ressursbruk førte til at Tom Berntzen rykket opp fra Dagsrevy-sjef til aktualitetssjef 2. april 1992, etter bare to uker i «gamlejobben». Kringkastingssjef Einar Førde (58) hadde dagen før tvunget Egil Sundar til en opprivende oppsigelse på grunn av økonomiske overskridelser i nyhetsavdelingen.

Og i en NRK-hverdag full av intriger, overskridelser, bortforklaringer og lederavganger har Berntzen ført stafettpinnen videre. De åtte årene som er gått, har vært et sammenhengende mareritt for dem som har jobbet for ro og fred i NRK.

Første offer

Det startet allerede forsommeren 1992, da Berntzen sammen med tv-direktør Andreas Skartveit ba Åge Dalby bli sjef for tv-sporten. Dalby takket ja og NRK varslet EBU om sjefsbyttet i tv-sporten. Men i løpet av noen sommeruker i 1992 ombestemte Berntzen seg i dypeste hemmelighet. Bak de fleste NRK-rygger hentet han isteden inn Gunnar Høidahl (hjemvendt fra Brussel) til tv-sporten. Dalby ble forbannet over løftebruddet og sa opp i protest.

«...den forgiftede NRK-kulturen har enda en gang lyktes med sitt intrigemakeri. Jeg er oppbrakt,» skrev Egil Sundar om Dalby-saken.

De neste åtte årene er navnelista over avgåtte mellomledere under Berntzen blitt ubehagelig lang for NRK. I tillegg til Høidahl er Ingebjørg Sæbu, Kari Saastad, Elisabeth Kjær, Bente E. Engesland, Hans-Wilhelm Steinfeld, Øyvind Vasaasen, Cathrine Løchstøer, Stein Bjøntegård og Amund Djuve noen av navnene på lista.

Og forklaringen: «Dette er naturlig fordi vi er inne i en omstillingsprosess..»

Få har åpent stilt spørsmål om nyhetsdirektør Tom Berntzens lederstil og om den kan være årsaken til en stor del av avgangene.

Mer bråk i vente

Og det finnes flere fellesnevnere for bråket på Marienlyst de siste årene:

Dårlig kommunikasjon internt og eksternt: «Jeg kommenterer ikke interne konflikter,» har vært Berntzens gjennomgangsmelodi når det er bedt om forklaringer.

Dårlig økonomistyring: «Vi har kontroll over økonomien nå,» har vært det årvisse svaret når nyhetsavdelingene flere ganger har gått med store underskudd.

«Ledere må melde fra til sine overordnede dersom de ikke greier å holde budsjettrammene. Deretter må de forholde seg til de instrukser de får ovenfra. Og greier de ikke å få sine medarbeidere med på det, må de gå av som ledere, for da gjør de ikke jobben sin.»

(Tom Berntzen til internavisa «Tidssignalet» 27. august 92.)

Einar Førde har i årene som er gått beskyttet sin nyhetsdirektør i tykt og tynt og knapt nok blandet seg opp i personkonfliktene ved hans avdeling. Men med Førdes kommende avgang, regner mange Berntzens direktøravgang som nært forestående.

Under administrasjon

Nyhetsavdelingen er i høst satt under økonomisk administrasjon av økonomidirektør Kjersti Nordtveit. Hun har tidligere måttet tilbringe et halvår i avdelingen for å få orden på økonomien, og foreslo da at avdelingen burde få terminbudsjett for å hindre fortsatt pengebruk utenfor kontroll.

«Vi må få en budsjettering som er i stil med hendelsene,» sa Førde da styret forlangte åtte millioner kroner i kutt etter underskuddsåret 1991.

«Uforutsette utgifter,» forklarte Førde overfor styret, og siktet til Golfkrigen og kong Olavs død.

Året etter ble han bedt om å spare 50 millioner kroner. Slik har det fortsatt, med overforbruk og påfølgende pekefingrer fra styret.

«Uforutsette utgifter,» sa Førde i forrige uke. Han siktet til årets fotball-EM, OL og NYDIs underskudd på 70 millioner kroner.

Oppsigelsene


Tre styreledere har forlatt NRK siden styreleder Halvor Stenstadvold foreslo internfakturering for å få bukt med overskridelsene. Verken etterfølgerne Trygve Ramberg eller Kåre Willoch maktet å få situasjonen under kontroll. Nå er det Torger Reves tur.

«Vi klarer ikke å få ned personalrelaterte utgifter over natta,» unnskyldte daværende tv-direktør Andreas Skartveit seg med overfor de ansatte i 1992. Det har ikke NRK klart, selv om de har hatt 2920 netter til hjelp. Men nå må regningen betales. I første omgang med 300 stillinger. Men er det nok?

«NRK må si opp 1000 personer,» foreslo Kapital i 1995. I dag støttes Hegnars prognose av blant andre Kåre Valebrokk i TV2, og den fryktes av NRK-folk.

Det går mot meget magre og tøffe tider i NRK.