«NRK er best i verden på å zoome sakte inn og ut på røde hus med hvite lister»

Gretne tv-anmeldere får jovialitetsoverdose av «Sommeråpent».

SOMMERJOBB PÅ BÅT: Programlederne i «Sommeråpent» samlet på ett dekk. Fra venstre Tore Strømøy, Nadia Hasnaoui, Ingerid Stenvold, Dan Børge Akerø, Anne Rimmen, Kåre Magnus Bergh og Ingrid Gjessing Lindhave. Ingen iskalde, vinkende barn var til stede da bildet ble tatt. Foto: Tore Zakariassen / NRK
SOMMERJOBB PÅ BÅT: Programlederne i «Sommeråpent» samlet på ett dekk. Fra venstre Tore Strømøy, Nadia Hasnaoui, Ingerid Stenvold, Dan Børge Akerø, Anne Rimmen, Kåre Magnus Bergh og Ingrid Gjessing Lindhave. Ingen iskalde, vinkende barn var til stede da bildet ble tatt. Foto: Tore Zakariassen / NRKVis mer
Meninger

IDEER: Fellesferien er for mange en tid for å roe ned og nyte fruktene av sitt årlige slit, gjerne mens man spiser jordbær og nipper til et glass hvitvin. Robinson og Farmen skulle også gjerne koblet av med den slags, men et ukentlig inntak av jordbær og hvitvin som ikke tillater noen variasjon med årstidene har ført til at de sitter igjen med bare én sommeraktivitet som føles tilstrekkelig eksotisk - nemlig å følge med på NRKs sedvanlige storsatsing «Sommeråpent».

Årets produksjon er av det mer kreative slaget enn tidligere årganger, da sendingene følger den lille båten «MS Sjøfart»s ferd langs den norske kyststripen. Denne kvelden har de to anmelderne satt seg ned for å følge oppsummeringen av ukas høydepunkter, filmet fra steder i Trøndelag og Nordland.

Robinson fnyser allerede etter åpningsbildet.

«Det er bare i Norge man tør å åpne et program som heter Sommeråpent med iskalde barn med paraply på kaia i Trondheim».

Farmen er langt mindre kritisk i sin dom av introduksjonen. «Men føles det ikke trygt og godt hurtigruteestetikken? Barna stiller opp som linselus, alltid like trofaste. Her snakker vi betydelig gjenkjennelsesfaktor».

«Ironien er i alle fall tilfredsstillende», sier Robinson, som har lurt fram et smil.

«Med tanke på at disse trofaste og lojale barna kommer til å svikte NRK som seere i de kommende åra, mener jeg».

Farmen svarer ikke, han er for opptatt med å følge med på nok et programmessig innslag - nemlig introduksjonen av Trondheim, presentert av en gammel dame med gåstol som synger og sier fine ting om trønderhovedstaden.

«Dette er i nærheten av hundre prosent jovialt», konstaterer han.

Tilbake i det provisoriske studioet på kaia ler programleder Ingerid Stenvold hjertelig av innslaget der vanlige mennesker bruker uvanlig store ord om byen de bor i.

«Jeg vet ikke hva du tenker, men jeg synes nesten det blir for hyggelig».

Robinson nikker. «Det er med positive adjektiver om trønderlag som med porselensdokker. En er bare koselig, men når du samler tjue av dem på ett brett blir det bare nifst».

«Og så har vi all denne subtile produktplasseringen. En pyramide av hveteboller fra Rimi på programlederbordet og diskret fokus på skilt fra DnB og Studentersamfunnet. Hvor mye tror du sistnevnte har betalt for denne snikeksponeringen?», spør Farmen ut i lufta.

«Det kan være snakk om hundrevis av millioner», mener Robinson.

«NRK er verdensledende når det gjelder å melke penger av kyniske bedrifter som Studentersamfunnet».

I studio har Stenvold fått besøk av programlederhumoristene Are og Odin, som snakker varmt om gjenforeningen sin, sistnevnte i et meget karikert toneleie. «Trøndere som gjør narr av trønderdialekt er for så vidt veldig progressivt», konstaterer Robinson.

«NRK ligger som vanlig langt framme i skoene når det gjelder håndtering av Utkant-Norge».

«Det ligger i sakens natur. De er nødt til å sanke støtte fra lokale lisensbetalere som helst vil se FrP-TV mellom reklamen, og da er tydelig dialekt imperativt», er Farmens stødige konklusjon.

På TV-ruta foretar en engasjert reporter intervjuer av middels interessante mennesker med middels interessante barter. I bakgrunnen lurer en skjeløyd mann, muligens produktplassering fra en desperat optiker som vil vise hva som skjer når man ser for mye «Sommeråpent» uten briller.

«Her var det ekstreme mengder caps og bart», mumler Robinson, som har vanskelig for ikke å la seg fascinere.

«Jeg synes ikke de gjør en spesielt god jobb med å bygge ned stereotyper her, men det er vel også programmets hensikt: Hvert sted man besøker skal ha sin egen karikatur, og alle skal så klart være like blide».

Fokuset skifter til en reportasje fra Nidarosdomen, om det forsvunne liket av St. Olav.

«Dette må være en parodi på Dan Browns inferno», mener Farmen.

«Pluss en dose brødrene Dal».

Tilbake i studio der Ingerid sitter med et halstørkle med leopardmønster. Farmen henvender seg engasjert til sin sidemann.

«Legg merke til at hun både har mygg på bøyle og håndholdt mikrofon! Her skal ved Gud ingen lyd gå tapt. Da ville man sitte igjen med den visuelle opplevelsen av barn som vinker».

«Med en sånn ressursbruk er det nok lav odds på at manusforfatterne har fått nok penger til å skrive noen interessante replikker til henne», er Farmens økonomiske analyse.

Robinson beveger seg i sofaen som for å speile «MS Sjøfart»s forflytning til Namsos. Der sitter Åge Aleksandersen i «sofaen» med armene i kors, og får servert en rekke spørsmål om sin egen oppvekst.

«Ja, det var på tide med et dybdeintervju av Åge nå, synes jeg», sier Farmen lakonisk.

«Det blir poengtrekk for originalitet, men tillegget for trygge løsninger veier vel opp. Tross alt, hvem kan motstå at Trøndelags svar på Bruce Springsteen snakker ubegrenset om en barndom med skog, mark og idrett?».

Farmen smiler beskt. «Ja, her tråkker man virkelig kontroversens landevei i tråd med programmets mandat. Jeg har ikke blitt så lite og mye provosert på samme tid i hele år».

Plutselig står trønderrockeren på «scenen» og synger med hes stemme om en dekksgutt, men bildekvaliteten har blitt irriterende diffus. «Er det sommertåka i Namsos eller kosefilteret de legger på i klippen?», spør Robinson, mens Farmen er opptatt med å studere montasjene som blir lagt oppå Aleksandersens framføring.

«Jeg liker at de har gjennomsøkt hele Trøndelag for å finne den ene idylliske øya som har et lite rødt hus med hvite lister. NRK er best i verden på å zoome sakte inn og ut på røde hus med hvite lister».

Stenvold intervjuer en mann i blazer og hettegenser, som verken Farmen eller Robinson drar kjensel på. Så rykker sistnevnte plutselig til. «Å ja, nå kjenner jeg igjen ham igjen! Det er jo han endimensjonale landsbytullingen fra Himmelblå!».

Farmen nikker. «Og nå sitter han der og lyver på riksdekkende TV. ?Det er ikke bare å ta på seg klærne og spille Roy', du liksom. Du lurer ikke oss!». Farmen har hatt problemer med tillit helt siden faren stakk av med en afrikansk danserinne.

Maria Mena er også i studio, og gjenstand for Robinsons oppmerksomhet. «Det er som om de synger når de snakker», sier hun om nordlandsdialekten.

«Det er vel ganske beskrivende for hennes bidrag til verdens kulturarv?», fniser han, og nynner introen på «Lullaby».

«Tru ikkje at vi har glemt innlandsfylkan våres», smiler Ingerid som innledning til en reportasje om fjellheimen. «Jeg liker hvordan de framstiller den som en ujovial kontrast til Kyst-Norge».

Farmen ser ut til å ha kommet i en lykkelig transe, mens han ser en svensk reporter på utplassering som mister solbrillene sine mens hun kaver over steinene på Dovre og prøver å presentere en steinknaus.

«Dette er underholdning», sier han uten sarkasme.

«Dette er sommer-TV på sitt mest karikerte», mener Robinson. «Og så har vi applausen, alltid applaus. Rammen for sendingene er stram og divergerer minimalt fra sted til sted, det er så man sitter igjen med en varm følelse av nasjonalt samhold».

I studio har Maria Mena blitt byttet ut med Marion Ravn, men det legger nok seerne knapt merke til.

«Jeg får lyst til å sove», gjesper Farmen, «men jeg er redd for å få mareritt om stivfrosne barn som venter på brygga. Det er så mange som har ventet på kaia i denne programserien at det nærmer seg brudd på menneskerettighetene».

Robinson prikker Farmen irritert på skuldra. «Følg med da, her kommer jo Halvdan Sivertsen også!».

Farmen vrir seg i sofaen og finner fram kontrollen. «Nei, nå er det faen meg nok».

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.