ALLE MONNER DRAR: Å kutte kjøtt er et av flere gode tiltak, skriver Arild Hermstad. Kuer i Lier. FOTO: Ørn E. Borgen / AFTENPOSTEN  
ALLE MONNER DRAR: Å kutte kjøtt er et av flere gode tiltak, skriver Arild Hermstad. Kuer i Lier. FOTO: Ørn E. Borgen / AFTENPOSTEN  Vis mer

Klima og kjøtt

NRK henter inn tall som passer deres eget verdensbilde

Klimaeffekten av å kutte kjøtt er betydelig, skriver Arild Hermstad i Framtiden i våre hender.

Meninger

Mandag 5.september hadde NRKs programleder Fredrik Solvang hentet inn beregninger fra professor Odd Magne Harstad fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Formålet var å vise at kjøttfri mandag hadde lite klimaeffekt.

Arild Hermstad, daglig leder Framtiden i våre hender.  Foto: www.framtiden.no
Arild Hermstad, daglig leder Framtiden i våre hender.  Foto: www.framtiden.no Vis mer

Det passet fint, fordi Solvang visste at Harstad over lang tid har vært kritisk til effekten av klimakutt i landbruket. Solvang kunne valgt en lang rekke andre forskere, men de ville presentert tall som passet dårligere med hans verdensbilde.

Harstad la som premiss at nordmenn spiser 50 gram kjøtt pr måltid. Sannheten er nærmere 200 gram. I tillegg var Harstads regnestykket basert på storfekjøtt, som kun utgjør omlag 25 prosent av kjøttkonsumet til nordmenn.

Den reelle effekten dersom alle nordmenn kutter et kjøttmåltid i uken, er dermed om lag det dobbelte av det Harstad og NRK kom frem til. Det tilsvarer å fjerne 170 000 biler fra norske veier, omlag åtte prosent av bilene. Det gir en reell og bombesikker reduksjon i utslipp.

Helsedirektoratet har nylig gitt ut rapporten: Samfunnsgevinster av å følge Helsedirektoratets kostråd. Helsegevinstene av å følge de norske kostholdsrådene er beregnet til 154 milliarder kroner pr år. Den samfunnsøkonomiske gevinsten av å følge kostholdsrådet for rødt og bearbeidet kjøtt er beregnet til om lag 30 milliarder i året.

Hele miljøbevegelsen er enig i at vi ville oppnådd enda større klimaeffekt om vi fikk alle til å kutte bilkjøring tilsvarende en dag i uken. Med et kutt på en sjuendedel, ville det tilsvart 350 000 biler. Den norske befolkningen vet at miljøbevegelsen er sterke talspersoner for slike tiltak.

Skal vi få ned klimagassutslippene må vi gjøre tiltak i alle sektorer. Men landbruket i Norge står for 10 prosent av utslippene, og må også finne seg i at det vil bli stilt krav om utslippskutt.

Oljefyr forbys fra 2020, og flypassasjeravgiften kom på plass i år. Framtiden i våre hender og Naturvernforbundet har foreslått at denne skal seksdobles for å oppnå ønsket effekt. Elbilpolitikken er en suksess, og flere partier vil forby fossilbiler fra 2025. Det er supert! Poenget er igjen at vi må gjøre mange ting samtidig.

Miljøarbeidet møter mange ulike innvendinger: Noen tiltak er ikke kostnadseffektive. Noen tiltak er «politisk umulige». For eksempel tør ikke politikere å utfordre sterke pressgrupper, fagbevegelsen eller folk flest.

Og noen tiltak latterliggjøres fordi de er for små eller ubetydelig i den store sammenhengen. I sum er dette oppskriften på en klimapolitikk som gjør klimasaken fjern for vanlige folk, og som er dømt til å mislykkes.

Framtiden i våre hender ønsker seg en ny tilnærming, en tilnærming hvor de tunge politiske beslutningene følges opp ved at folk oppmuntres til å gjøre enkle og positive tiltak i hverdagen. De trenger også bekreftelse på at de også kan være en del av løsningen, selv om de ikke alene kan løse klimaproblemet. Til det trenger vi politisk handling, ansvarlige medier og en rekke andre gode krefter.

Norge forpliktet seg denne sommeren til å redusere klimagassutslippene i landbruket og i transportsektoren med 40 prosent innen 2030. Dette er bare første skritt. I 2050 må vi være på null utslipp. Da kan vi ikke diskutere om noen tiltak er litt viktigere enn andre. Det vil være umulig å få til disse kuttene uten at nordmenn flest endrer både spisevaner og transportvaner.

Da er et kjøttkutt et fint sted å starte. Klimaeffekten er betydelig, og jeg håper forbrukere, kokker og kantiner vil fortsette å bruke kreativitet for å finne gode alternativer til kjøttet. Klimapanelet minner oss på at tiden for alvor er i ferd med å renne ut. Nå må flere gode tiltak iverksettes – samtidig!