Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

NRK innrømmer millionsmell

Serien om «22. juli» viser seg å være 36 millioner kroner dyrere enn summen NRK først gikk ut med.

AVDEKKET: Serien «22. juli» viser seg å være 36 millioner kroner dyrere enn summen NRK først gikk ut med. Video: NRK Vis mer

NRK har gått på en budsjettsmell under innspillingen av dramaserien «22. juli».

Serien om terrorangrepet på Norge i 2011 hadde opprinnelig en budsjettramme på 70 millioner kroner, ifølge tall NRK gikk ut med i 2017.

Nå kan Dagbladet avdekke at utgiftene knyttet til serien er betraktelig høyere. I en redegjørelse av arbeidet med tv-serien, under torsdagens møte i Kringkastingsrådet, innrømmer NRKs dramasjef, Ivar Køhn, at de totale utgiftene er langt over budsjett.

Totalt har «22. juli» kostet NRK 106 millioner kroner, altså 36 millioner mer enn budsjettet de gikk ut med i 2017.

- Budsjettet eller økonomien i dette har vært at selve serien har kostet 106 millioner kroner, hvorav 20 millioner kommer fra samprodusenter, salg og fond, mens NRK ligger inne med 86 millioner kroner i det, sier Køhn til Kringkastingsrådet torsdag.

- Bommet skikkelig

Totalsummen har NRK holdt hemmelig overfor Dagbladet i flere uker.

- Når man er så tidlig i fasen før man starter på et stort prosjekt, så baserer man seg på erfaring. På den tiden så tenkte vi at prisen ville ligge på 70 millioner, som er samme nivå som andre samtidsdrama.

- Vi skjønte at vi ikke kunne behandle denne serien som et samtidsdrama, men som et historisk drama. Ut fra den antagelsen så bommet jeg skikkelig, innrømmer Køhn overfor Dagbladet.

Nektet innsyn

Dagbladet har forsøkt å se nærmere på NRKs pengebruk i forbindelse med tv-serien, og søkte i slutten av desember om innsyn i det totale budsjettet.

Køhn sier at Dagbladets dekning av saken har vært medvirkende til at de nå går ut med summen.

- Dagbladet har hatt en sak der de har bedt om innsyn i økonomi, som har vært en prinsippsak i forhold til offentlighetsloven. NRK er unntatt for innsynskrav i det som er programvirksomhet, så vi har egentlig avslått de innsynskravene som har vært, sier Køhn til Kringkastingsrådet.

Han viser imidlertid til at han tidligere gikk ut med med budsjettet og derfor ønsket å komme med den korrekte kostnaden.

- Ut fra den debatten, har vi gjort andre vurderinger og vurdert det videre, særlig fordi jeg gikk ut og sa tidlig i prosjektet at det kom til å koste 70 millioner, på nivå med en samtidsserie, og det var upresist.

Avviste Dagbladet

Forespørselen om budsjettinnsyn fra Dagbladet ble kontant avvist av NRK, som først mente at offentligheten ikke har krav på opplysninger om pengebruken. Til tross for at NRK i 2020 får overført totalt 6,4 milliarder kroner via statsbudsjettet.

- Opplysningene du har bedt om, knytter seg til redaksjons- og programvirksomheten i NRK. Dokumenter som inneholder slike opplysninger, har ingen krav på å få innsyn i, slo dramasjef Ivar Køhn i NRK fast overfor Dagbladet for litt siden.

Nå forteller Køhn at det var en komplisert innspilling med et skyhøyt ambisjonsnivå.

- Det var en komplisert innspilling i den forstand at vi var nødt til å være på steder som var autentiske. Ambisjonsnivået var skyhøyt, og egentlig tenkte vi at når vi først gjør denne serien må vi gjøre det så ordentlig vi bare kan, så godt og med så høyt ambisjonsnivå vi klarer, ellers er det ikke noen grunn til å gjøre den, forklarer Køhn overfor rådet.

Snudde tvert

Innsynsavslaget fra NRK fikk jusprofessor Jan Fridthjof Bernt, Norges fremste ekspert på offentlighetsloven, til å reagere sterkt. Han viste til at NRK er skattefinansiert og omfattet av offentlighetsloven.

- Vi kan derfor kreve innsyn i hvordan institusjonen bruker pengene de får over statsbudsjettet, sa han til Dagbladet.

Stikk i strid med Køhn, mener Bernt at NRK ikke kan holde pengebruken sin skjult lenger enn til premieredatoen. Torsdag valgte altså Køhn å åpne opp om pengebruken.