- NRK-kjendiser bundet, kneblet og truet på livet i hjemmet

NRK-profilene Arild Opheim og Elin Ruhlin Gjuvsland opplevde alles mareritt da de ble overfalt og ranet midt på natta. Så ble journalistene nysgjerrige på gjerningsmennene.

PÅ SKAVLAN:  Arild Opheim og Elin Gjuvsland sin historie hos Skavlan. Innspillingen fant sted torsdag ettermiddag, og vises fredag på NRK. Foto: Bjørn Langsem Foto: Bjørn Langsem, Dagbladet
PÅ SKAVLAN: Arild Opheim og Elin Gjuvsland sin historie hos Skavlan. Innspillingen fant sted torsdag ettermiddag, og vises fredag på NRK. Foto: Bjørn Langsem Foto: Bjørn Langsem, DagbladetVis mer

(Dagbladet): - Jeg tenkte at nå er det slutt. Det kunne jo være at de ikke var ute etter å drepe oss, men det var det helt umulig å vite.

NRK-profilene Arild Opheim og Elin Ruhlin Gjuvsland opplevde det de fleste ikke engang kan forestille seg. Mens de lå og sov i Gjuvslands leilighet i Oslo en førjulsdag i 2011 brøt to ranere i hettegensere seg inn og overfalt det nakne paret.

Det var Gjuvsland som våknet først.

-  Jeg våkna helt i ørska, og merket at det var noen i leiligheten. Så så jeg en skygge gjennom soveromsdøra som snudde seg. Jeg så to sikkelser med hette på i lyset fra badet. I neste sekund bykset de mot oss og presset oss ned i madrassen, sier Gjuvsland til Dagbladet i Oslo før avreise til «Skavlan».

- Det de sa var «don?t look. Sleep. If look, we kill», sier Opheim.

- Fikk panikk
De to ble raskt bundet på hendene og kneblet av de to ranerne. De var svært aggressive, på klønete engelsk med innslag av arabisk og spansk forlangte de å få vite hvor alt av verdisaker lå.

- Jeg skjønte fort at vi bare måtte adlyde, og jeg håpet Elin tenkte det samme, forteller Opheim.
 
- Jeg fikk panikk. Jeg forsto at det viktigste var å ikke se på dem, men bare gjøre som de sa, sier Gjuvsland.

I løpet av morgentimene forsvant ranerne fra leiligheten, etter å ha sikret seg verdisaker, bankkort og pin-koder.

Ubudne gjester
Det tok ikke lang tid før den ene raneren ble tatt. Det viste seg raskt at han var en 18 år gammel gutt opprinnelig fra Algerie, men som hadde bodd mange år i Spania.

RANET: Elin Ruhlin Gjuvsland var den første som våknet av at ranerne var i leiligheten hennes. Foto: Bjørn Langsem
RANET: Elin Ruhlin Gjuvsland var den første som våknet av at ranerne var i leiligheten hennes. Foto: Bjørn Langsem Vis mer

Og der mange ville ha forsøkt å legge ranet bak seg og gå videre, ble de to journalistene nysgjerrige. Hvem var ranerne? Og hva var deres historie?

- Det kom gradvis. Under ranet ble vi nysgjerrige på hvem de var. De forsøkte på et tidspunkt å skape sympati ved å fortelle sin historie i en litt kameratslig tone. De ville reise hjem og se familiene sine igjen og trengte 20 000. De hadde hatt et kjipt liv, mens nordmenn har det bra. De fortjente dette, mente de, sier Gjuvsland.

- De virket så vanlige. Det var pene, kjekke gutter fra Nord-Afrika. Ingen du ville ha tenkt at skulle ha gjort sånne ting.

De ville finne ut mer om gjerningsmennene og deres historier. Gjennom ranerens historie utforsker forfatterne blant annet sider av det norske rettsvesenet, norsk og internasjonal asyl- og flyktningepolitikk, situasjonen til papirløse flyktninger og rasisme. Resultater blei boka «Ubudne Gjester» som slippes i disse dager.
 
Innvandring
Gjennom arbeidet med boka har forfatterene lært mye om innvandring og kriminalitet, både i Norge og resten av Europa.
 
- Jeg har tidligere delvis bitt på skremmebildene om at innvandrere bare kommer hit for å utnytte oss, at vi må passe på så det ikke blir for mange, og at vi kommer til å bli overbefolka av visse nasjonaliteter om 50 år. 

- Tidlig i prosessen trodde jeg ikke min holdning til innvandring kom til å bli som den er blitt. Jeg begynte å tenke tanker som at dette kunne være begynnelsen på en utvikling. Er dette baksiden av innvandringspolitikken? Skal det bli massekriminalitet så vi ikke er trygge i vår egen by? sier han, og legger til:

- Jeg tenkte: «Pokker, skal dette gjøre meg til rasist?»

Rasisme
For etter ransnatta merket paret at ikke alt var som før. De ble skvetne, forsiktige og tenkte stygge tanker om innvandrere.

- I begynnelsen orket jeg ikke å høre små barn snakke arabisk en gang, sier Gjuvsland.

Men etter å ha satt seg inn i informasjon og etter samtaler med politiet forstod de raskt at frykten som satt igjen i kroppen etter ransnatta ikke samsvarte med hva fornuften fortalte dem.

- Den første tida hadde vi fryktopplevelser mange ganger om dagen, men det blir skjeldnere og skjeldnere. Men jeg tar meg fortsatt i å tenke på hva folks historie er når jeg ser de på trikken, om de kan være et menneske som raner folk i hjemmene sine. Det er en følelse jeg ikke liker, sier Opheim.

- Grunnfølelsen av trygghet er ødelagt for meg for alltid. Jeg er mer redd for barna enn før. Men vi har ikke blitt rasister. Vi har det etter forholdene bra. Jeg tror det var god terapi å skrive boka, sier Gjuvsland.