LÅSES INNE: «Diktaturet» er P3s bidrag til NRKs valgsatsing høsten 2015, og skal sendes på NRK 1. 
Foto: NRK
LÅSES INNE: «Diktaturet» er P3s bidrag til NRKs valgsatsing høsten 2015, og skal sendes på NRK 1. Foto: NRKVis mer

NRK låser åtte unge mennesker inne i et fiktivt diktatur der 150 000 binders skal sorteres hver dag

Følger ikke deltakerne ordre som blir gitt, kan de ilegges portforbud.

(Dagbladet): I NRKs nye programserie «Diktaturet», som kommer på tv-skjermene i forkant av høstens kommunevalg, låses åtte unge mennesker inn i en nedlagt skole i Bærum.

Programmet er basert på det svenske konseptet «Diktatorn», et program som ble sendt på SVT hos söta bror i fjor høst. «Diktaturet» er P3s bidrag til NRKs valgsatsing høsten 2015, og skal sendes på NRK 1.

- Vi har hatt ganske stor frihet i utformingen av vårt eget diktatur, sier ansvarlig for programmet, og TV-sjef i P3, Håkon Moslet, til Dagbladet.

Håp om økt valgdeltakelse «Diktaturet» skal engasjere unge folk til valg, samtidig håper Moslet at det vil nå fram til dem som ikke er interesserte i norsk politikk.

Programleder Leo Ajkic forteller til Dagbladet at han sa ja til jobben fordi han synes det er reality med mening.

- Det er samtalene og valgene deltakerne tar som står for innholdet, ikke hvor eller hvordan de filmes.

Paralleller til virkelige diktaturer Innspillingen ble gjort i april og gikk over åtte døgn. Situasjonen inne i huset drar paralleller til virkelige diktaturer. I dette tilfellet et arbeidsdiktatur, hvor det daglige arbeidet består i å sortere binders. Nærmere bestemt 150 000 stykker som må plukkes én etter én - med pinsett.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Mange av oss tar demokratiet for gitt, men alternativet er jo faktisk diktatur. Dessverre er det mange unge som velger å ikke bruke stemmeretten. Det sier noe om at veldig mange tar friheten i det norske samfunnet for gitt, og vi har lyst til å vise alternativet gjennom denne serien, og da bruke realitysjangeren, et tv-format som målgruppa kjenner til og som gir mulighet til å skape en virkelighet, sier Moslet.

Alt filmes døgnet rundt, med unntak av inne på soverom og toalett. I utgangspunktet tilbringes rundt halve dagen på egne rom, og deltakerne har ikke lov til å besøke hverandre på rommene. De er også utstyrt med egne kamera slik at de kan lage en slags videodagbok når de er alene.

- Følger ikke deltakerne de ordre som blir gitt, kan de ilegges portforbud, og må inn på sine egne rom på ubestemt tid. Derfra slipper de ikke ut før det blir gitt signal om det, sier Moslet.

Tre hovedregler I det fiktive diktaturet deltakerne lever under er det tre regler som gjelder. Alt annet er uvisst, ifølge Ajkic.

• Alle skal respektere portforbudet.
• Vårt arbeid er vårt liv, vi bidrar hver dag.
• Vi vokter over hverandre. Alle som ser og hører noe, forteller om det.

I tillegg til et arbeidsrom, felles oppholdsrom og private soverom, har deltakerne et felles kjøkken, toalett og spisestue.

Deltakerne har ingen mulighet til å kommunisere med omverdenen fordi mobil, pc og andre elektroniske hjelpemidler ble fratatt dem før oppholdet startet. Ellers er det svært begrenset hvilke personlige eiendeler de fikk ta med seg inn i huset.

- Deltakerne hadde stort sett vanlig måltidsrytme, med frokost, lunsj, middag og kveldsmat. Maten ble inntatt i fellesområdet, eller på rommet under portforbudet, og det var varierende hvor lenge deltakerne fikk sitte å spise på grunn av hyppige portforbud. Ellers ble mat brukt som både straff og belønning, forteller Moslet.

- Kjedelig Ajkic mener deltakerne har det ganske kjedelig i «Diktaturet».

- De får ikke sosialisere seg når de vil, og kan ikke snakke om akkurat det de vil. Det de snakker om hører diktatoren på, så hvis de konspirerer eller noe kan det få konsekvenser.

Når det kommer til hvem diktatoren er, er programlederen svært hemmelighetsfull.

- Jeg har ingen anelse. Hvis du vet det, si det gjerne til meg. Det kan være en mann eller dame, hvem vet, sier Ajkic.

- Hvordan tror du programmet vil bli tatt imot av seerne?

- Jeg håper at folk følger med på det, sjekker ut utviklingen, og at det blir tatt vel imot. Man kan sikkert kjenne seg igjen i mye og tenke hva en selv ville gjort i de ulike situasjonene. Også kan man være med i spillet ved å se på, uten å være deltaker selv.

Mental styrke Håkon Moslet har forsåelse for at det kan komme reaksjoner på programmet, og legger ikke skjul på at «Diktaturet» er ekstremt. Erfarne reality-folk som har jobbet på prosjektet har ifølge ham beskrevet det som det mest ekstreme de har vært borte i. Moslet mener likevel at det må være ekstremt for å skape et diktatur på norsk jord.

«Diktaturet» har fått flere til å reagere (krever innlogging).

- Synes du dette er et psykisk forsvarlig konsept?

- Ja. Deltakerne har blitt underlagt psykologiske tester for å bli klarert. Vi har kun tatt med deltakere som har hatt den mentale styrken til å overleve i et diktatur, sier Moslet.

Han føler seg trygg på at de har kommet seg gjennom det på en god måte. Deltakerne fikk debrief med psykolog og prosjektleder etter innspilling. NRK vil også følge dem opp i forbindelse med lanseringen.

- Det er ikke hverdagskost at NRK låser en gjeng unge folk inne på ukjent sted i åtte døgn. De er avskåret fra all kontakt med omverdenen, de kan ikke se dagslys, de vet ikke hva klokka er, de har begrenset bevegelsesfrihet inne i huset, de blir oppfordret til tysting, sier Moslet.

- Er det greit å låse personer inne i et diktatur for å lage tv-underholdning?    

- Ja, det synes jeg definitivt. Jeg tror ikke det er noen som får varige men av dette. Vi var veldig grundige i castingen og ville ha med folk vi følte oss sikre på at ville takle det, fordi vi visste det ville bli en tøff virkelighet, sier Moslet.

Ifølge programleder Ajkic hadde nok ikke «Diktaturet» vært for alle, og en del av deltakerne syntes det var temmelig hardt til tider. Han er enig med Moslet i at det er et forsvarlig konsept.