DIKTAFON: Annelita Meinich har utviklet NRKs program om poesi til å bli et kjærkomment, litterært pustehull i statskanalen. Foto: NRK
DIKTAFON: Annelita Meinich har utviklet NRKs program om poesi til å bli et kjærkomment, litterært pustehull i statskanalen. Foto: NRKVis mer

NRK legger ned «Diktafon»:  - Hva i all verden skal vi med all denne lyrikken?

Dagbladets Fredrik Wandrup kommenterer.

Kommentar

Lyrikken er litteraturens fattige fetter. Lyrikken må stadig rettferdiggjøre sin eksistens i en ond verden. Lyrikken må tigge om plass til å stå og tigge om en kopp kaffe. Lyrikken er en flyktning på litteraturens ubarmhjertige kontinent. Lyrikken blir låst inne i bøkenes asylmottak, uten penger og pass. Lyrikken blir avhørt av litteraturens kontrollagenter. Lyrikken får ikke visum dersom den ikke får godtatt sine metaforer og verselinjer. Lyrikken krysser språkets grenser, men blir stadig sendt tilbake dit den kom fra.

I en verden styrt av markedskrefter og krav til inntjening ligger lyrikken dårlig an. Bunnlinja er så lav at den er vanskelig å få øye på. Lyrikken er ikke aksjenotert. Ingen diskuterer hva lyrikken kan gjøre for folk flest. Hver gang poesien står på agendaen, dreier det seg om penger. Litteraturåret 2017 har startet med et heftig ordskifte om Kulturrådets nulling av et rekordartet antall diktsamlinger. Debatten er på ingen måte over.

Denne uka ble det kjent at lyrikkens siste skanse i NRK, programmet «Diktafon», blir lagt ned i løpet av noen få måneder. For å si det med en kjent månefarer kan man kanskje hevde at dette er et lite skritt for menneskeheten. Men det er et stort skritt for den mest utsatte av alle våre litteraturformer. NRK har i alle år vært diktets støttespiller. Helt fra starten leste våre store lyrikere opp dikt som ble spredt til de tusen hjem.

På 1960-tallet startet Hartvig Kiran «Ønskediktet», som i mange år var en en stor hit hos lytterne. Uttrykket «Det var diktaren sjølv som las» ble nærmest et munnhell. Takket være dette programmet fins stemmen til en rekke av våre mest kjente lyrikere i historisk verdifulle opptak. I 2001 ble programmet nedlagt. Opphavsmannens datter Yngvil Kiran, fagsjef i NRK på daværende tidspunkt forklarte at NRK ønsket «å vie tid også til nyere og mer moderne lyrikk, ikke bare lytternes gamle favoritter».

Etter noen år dukket Diktafon opp som et fast, ukentlig program. NRK har reklamert med programmet, som ledes av Annelita Meinich, som «Norges eneste riksdekkende radioprogram om poesi». Da NRK i fjor høst avviklet lyrikksatsingen «Løgn og forbannet dikt», en kåring av Norges beste dikt, påpekte vi at en skandaløs rekke framtredende lyrikere både fra fortid og nåtid var holdt utenfor. Et av motargumentene var at man hadde «Diktafon» som en viktig formidler av nyere diktning.

Nå forsvinner også dette programmet. Kulturredaktør i NRK, Marius Hoel, sier til Klassekampen: «Vi er nødt til å fornye oss og treffe nye målgrupper». Han forklarer: «Da må vi løfte det ut av de gamle flatene». Nødt til? Må? Hvor kommer dette imperativet fra? Poesien skal som alt annet suges ut av en spesifikk programform og innlemmes i pratesendinger preget av hummer og kanari. Til det er å si at poesien både har klør og vinger. Det kan verken Kulturrådet eller NRK gjøre noe med, selv om man forsøker å trylle den bort.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook