<strong>HARDE TAK:</strong> Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen sier NRK må kutte mye siden regjeringa ikke øker kringkastingsavgiften. Foto: NTB Scanpix
HARDE TAK: Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen sier NRK må kutte mye siden regjeringa ikke øker kringkastingsavgiften. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- NRK må kutte 300 millioner kroner

For at du skal slippe å betale mer i lisens.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): NRK ba om at TV-lisensen ble økt med 73 kroner, men kulturminister Thorhild Widvey var ikke lydhør. Lisensen, som utgjør 96 prosent av NRKs inntekter, står fast på 2729 kroner i statsbudsjettet for neste år.

Selv om det er 2 millioner av oss, og det stadig blir flere lisensbetalere i dette landet, betyr den generelle pris- og lønnsveksten at en tv-lisens som ikke øker gir statskanalen mindre penger å rutte med.

Økte kostnader NRK har dessuten økte kostnader til blant annet pensjoner og utbygging av det digitale radionettet (DAB) som de ikke kommer unna.

Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen hevder overfor Kampanje at NRK derfor må kutte mer enn 300 millioner kroner neste år dersom statsbudsjettet blir vedtatt slik regjeringa har lagt det fram i dag.

Dette kommer på toppen av de 130 årsverkene som allerede er kuttet i NRK de siste tolv månedene og vil medføre enda færre ansatte og mindre produksjon av tv- og radioprogrammer, bekrefter Eriksen overfor Dagbladet.

- Vi er opptatt av å bruke de rammene vi har til det beste for publikum. Ergo må vi i størst mulig grad skjerme innholdsproduksjonen. Men når vi må kutte så mye, får det betydning både for innholdsproduksjon og antall ansatte - åpenbart, sier Eriksen.

Konkurrerer mot giganter Kringkastingssjefen sier det blir stadig mer krevende for NRK å opprettholde sin posisjon i mediemarkedet, utføre sitt samfunnsoppdrag og bidra til å bevare norsk kultur og språk når man i stadig større grad konkurrerer mot store, globale aktører som langtfra kutter i budsjettene.

- Nesten alle konkurrentene øker sin inntekter og investerer mer og mer i produksjon. Folk betaler stadig mer penger for grunnpakka til Get, abonnement på Netflix og HBO, Premier League og strømmetjenester for musikk. Men de skal altså betale mindre for det norske innholdet, konstaterer Eriksen.

Han vil ikke konkretisere hvilke tilbud som kan bli rammet av neste års nedskjæringer hvis regjeringas statsbudsjett blir vedtatt i Stortinget.

- Vi gjør endringer i programtilbudet hele tida, og det er de færreste endringene som skyldes at vi må spare penger, sier han.

Dramatisk Dagbladets mediekommentator Andreas Wiese fastslår at regjeringas forslag til statsbudsjett er dramatisk for NRK.

Slik har tv-lisensen utviklet seg siden årtusenskiftet

2000: 1640 kroner
2001: 1715 kroner
2002: 1740 kroner
2003: 1850 kroner
2004: 1910 kroner
2005: 1969 kroner
2006: 2039 kroner
2007: 2104 kroner
2008: 2202 kroner
2009: 2335 kroner
2010: 2434 kroner
2011: 2478 kroner
2012: 2580 kroner
2013: 2808 kroner
2014: 2729 kroner

Inkludert moms. Kilde: NRKs årsregnskap

- Hvis Eriksens tall stemmer, er det hele seks prosent av NRKs totale budsjett på rundt 5,2 milliarder kroner. Da har de bare tre valg: Skjære ned produksjonen av radio- og tv-programmer, noe som vil se stygt ut for publikum; redusere antall ansatte eller kutte ett eller annet helt ut, sier Wiese.

- Det kan selvfølgelig hende at situasjonen blir bedre for NRK etter at regjeringas støtteparter Venstre og Krf har forhandlet. Men det er urovekkende for NRK med tanke på budsjettene i 2016, 2017 og 2018. Vi vet ikke når innstrammingen stanser - kanskje får NRK dårligere råd hvert år, sier han.

Populære Særlig for Fremskrittspartiet har NRK-lisensen, som en særegen avgift for alle som eier tv-apparat og blant de høyeste i Europa, vært en rød klut i opposisjon.

Derfor kommer det knapt som noen bombe at lisensen heller ikke i år økes.

- Regjeringen vil stramme inn både NRKs samfunnsoppdrag og pengesummen de får til å utføre det. Selv om NRK fortsatt er populære i befolkninga, er det vanskelig å si om dette skaper noen reaksjon mot regjeringa, sier Wiese.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer