KOMMENTAR: Israel har vunnet igjen - for fjerde gang i historien, og det er faktisk veldig greit. Det er 20 år siden sist, - da med transpersonen Dana International. Vi gratulerer. Den hønedansende og kvekkende Netta Barzilai var en av favorittene, og hun hadde en festlig låt som det europeiske folket elsket mer enn fagjuryene.

Det skulle ikke gå langt uti stemmegivingen før vi forsto at Alexander Rybak aldri ville havne på pallen. De høye plasseringene på oddsen dagene før finalen, var ikke annet enn en luremus som kastet blår i øynene og ga oss falske forhåpninger. Vi ble hektet av umiddelbart, og det var helt greit - for vi serverte gråstein pyntet med glitter. Det ga en 15. plass.

Det ble høye poengsummer til Kypros og Israel, som ventet. Men så kom overraskelsene: Østerrike, som hadde en flott artist med solid gospelsoullåt, tyske krølltoppen Michael Schulte, som spiller på de samme strengene som Ed Sheeran og svenske Benjamin Ingrosso, som hadde en låt som for meg ble bare bedre og bedre, en smektende poplåt som gjerne ville kledd Justin Timberlake.

Smilet til Rybak da han sang, var langt bedre enn selve låta «That's How You Write A Song», som ikke tangerer «Fairytale» han vant med for ni år siden. Den livlige låta fikk vinger med hans strålende framføring. Rybak bød på seg selv og beholdt gnisten og boblet av entusiasme gjennom tre minutter. Han gjorde det han skulle, og vi får være fornøyd. Men det var flere bedre låter med i år enn Norges.