FORUTSIGBARHET:  Kringkastingsjef Thor Gjermund Eriksen og NRK bør få strammere tøyler. Foto: Hans Arne Vedlog  /  Dagbladet
FORUTSIGBARHET: Kringkastingsjef Thor Gjermund Eriksen og NRK bør få strammere tøyler. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

NRK må tøyles

NRKs inntekter bør fryses for de neste tre åra. Det vil gi kringkastingssjefen den forutsigbarhet han etterlyser.

Kommentar

Bård Vegar Solhjells høystemte og panegyriske hyllest av NRK her i avisa («NRK er Noreg på sitt beste» 1/6/2015) illustrerer hvorfor det er så vanskelig å få til en helt påkrevd debatt om virkningene av at politikerne har latt staten bli den suverent mest dominerende medieaktør i Norge. Solhjell løfter NRK ut av politikken og inn i en tolkningsramme der statskanalens posisjon er høyt hevet over alminnelig kritisk vurdering. Et slags nedarvet gode, på linje med monarkiet.

Da de rødgrønne flyttet ut av regjeringskontorene etterlot de seg ingen fingeravtrykk i mediepolitikken, bortsett fra dem som trolig var utilsiktet. Det vi husker best fra perioden med kulturministrene Trond Giske, Anniken Huitfeldt og Hadia Tajik er at det var da eierskapskonsentrasjonen tok av, og et hemningsløst frislipp for NRK. Mens resten av bransjen ble dynget ned i ørkesløse utredninger og høringer om rammevilkår.

For det var i 2007 det bar galt av sted. I stortingsmeldingen «Kringkasting i en digital framtid» var departementet nøye med å påpeke at allmennkringkasting ikke er et statisk begrep. Man mente det verken var ønskelig eller mulig å skape en endelig og autoritativ definisjon av allmennkringkastingsbegrepet. Resultatet var at statskanalen for alvor ble den virkelige gjøkungen i det norske mediemarkedet — ca. 15 år etter at monopolet ble opphevet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Departementet så nok for seg at NRKs nettilbud skulle være en forlengelse av det ordinære radio- og fjernsynstilbud. Men det ble understreket at nettsatsing skulle være et verdifullt alternativ til kommersielle tjenester på nett.

I dag ser vi at NRK.no til forveksling likner på andre nasjonale nettaviser, bare uten reklame. Samtidig har man har bygd ut sterke lokale og regionale landingssider, og viderebrakt styrken fra desktop til andre digitale plattformer, særlig mobil. NRK framstår ikke som et alternativ, men som en overfinansiert konkurrent til andre nettaviser. NRK digitalt er i dag i hele sin natur og tekniske innretning en tekstbasert nyhets- og aktualitetstjeneste.

Når det nå kommer en ny stortingsmelding er det nødvendig å korrigere konsekvensene av den forrige. Og det er ikke snakk om å strupe NRK, men om å finne en klok balanse mellom kommersielle aktører og det statlige alternativ.

Dette bør være mulig å få til gjennom politisk lederskap. I stedet for å diskutere hvor god NRK er, bør konsensus bygges rundt et tydelig oppdrag, begripelige vedtekter og økonomisk styring — uten at nærmest automatisk plusser på lisensen med mellom 50 og 150 millioner pr. år.

• Det må ryddes i forholdet mellom eierskap og kontrollfunksjon. I dag er Kulturdepartementet både eier, generalforsamling og kontrollør. Kanskje bør eierskapet plasseres i stiftelse, etter svensk modell, slik Ap nå antyder.

• Politisk styring må skje på grunnlag av en overordnet, prinsipiell tilnærming — og ikke ved at tilfeldige politikere, som ut fra dagsform blander seg inn i enkeltsaker, programprofil eller bemanningsbehov ved kontorene verken i Finnmark eller Oppland.

• Det må ryddes i ordgyteriet i NRKs vedtekter og den overlappende — NRK plakaten. Det holder med et poengtert og begripelig styringsdokument som presist peker ut de overordnede mål for virksomheten. Man må tydeliggjøre hva som er NRKs kjernevirksomhet — og ansvaret for ytringsfrihet, demokrati, mangfold, kvalitet og forvaltning av norsk språk og kultur.

• NRK bør pålegges et selvstendig ansvar for å opptre på en måte som ikke utfordrer mangfoldet og private mediers muligheter for innovasjon og forretningsutvikling.

• Det bør gjøres en ny vurdering av hvorvidt det er riktig at statskanalen driver en tekstbasert nettavis.

• Når tydelig rammer er på plass, bør NRKs ledelse få beskjed om at inntektene fryses for de neste tre år. Da får kringkastingssjefen den forutsigbarhet han har etterlyst. Det vil også bidra til at vi andre får klarere rammevilkår. Ut fra en helhetsvurdering bør det faktisk være mulig å skape konsensus om en slik løsning.

• Lisensordningen fungerer godt en stund til, men det bør nedsettes et utvalg som skal utrede en ny, framtidsrettet finansieringsmodell for statskanalen.

Statlige virksomheter av alle typer — selv innen helsesektoren — har vært nødt til å utvikle en virkelighetsforståelse som innebærer en konstant forventning om økonomiske forbedringer og god drift. Det rare er at NRK går under radaren. Hver gang. I 2003 var NRKs lisensinntekter 3,2 milliarder. I dag ca. 5,2. På tross av en slik innteksbase klarte NRK å tape 19 millioner på driften i 2014.

Og det skjer altså i ei tid da vi ukentlig får nye historier om dramatiske kutt og masseoppsigelser i resten av mediebransjen. Totalt har norske redaksjoner mistet nesten hver femte journalist siden 2008. I samme periode har antallet journalister i NRK økt til over 1700. Hver fjerde journalist i Norge er ansatt i statskanalen. Og totalt er det ca. 3700 ansatte i NRK.

Panegyrikken lagt til side: Er det greit med en slik utvikling ut fra et demokratiperspektiv?