«Semester»:

NRK-serie sponset av Rema 1000

- Handlingen er ikke påvirket av av produktplasseringen, sier serieskaper.

REMA 1000: I de nyeste episodene av «Semester» dukker det stadig vekk opp produkter fra Rema 1000. Video: NRK. Klipp: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

Nylig slapp NRK andre sesong av TV-serien «Semester», med tidligere SKAM-skuespiller Herman Tømmeraas i hovedrollen. Serien er produsert av produksjonsselskapet Curry film AS, men blir vist på NRK.

I de nyeste episodene dukker det stadig vekk opp produkter fra Rema 1000. I tillegg jobber seriens hovedkarakter, Erling, på Rema 1000 Fredensborg i Oslo. Sjefen hans spilles av den virkelige kjøpmannen på butikken.

I episodene dukker butikkens egne produkter opp, også når det ikke er scener i butikken. Kjedens eget mineralvannmerke, «Taffelvann», er å se i hendene på flere studenter som spiller i serien. Når Erling lager mat, er det med en «middag for under hundrelappen»-etikett tydelig synlig på skjermen.

TYDELIG: I scenen hvor Erling lager mat vises til og med prisen på middagen. Foto: NRK/ Skjermdump
TYDELIG: I scenen hvor Erling lager mat vises til og med prisen på middagen. Foto: NRK/ Skjermdump Vis mer

Andre Rema-produkter som dukker opp er «Bare» øl, «Prima» vaskemiddel og is fra Kolonihagen. I en av scenene sier også Tømmeraas' karakter Erling til en kunde at de er den billigste butikken.

Se flere eksempler i videoen øverst i saken.

TAFFELVANN: I en av scenene ser vi to av karakterene med «Taffelvann». Foto: NRK/ Skjermdump
TAFFELVANN: I en av scenene ser vi to av karakterene med «Taffelvann». Foto: NRK/ Skjermdump Vis mer

Samarbeider med Rema 1000

På visningsplattformen Curry Film selv har benyttet til å vise serien, oppfordrer produksjonsselskapet kommersielle aktører til å kontakte dem dersom de ønsker å bidra til deres produksjoner.

Manusforfatter, regissør og produsent Ulrik Imtiaz Rolfsen forteller til Dagbladet at sesong 2 av serien er delfinansiert av REMA 1000, ved hjelp av location- og handlingsplassering, samt produktplassering.

Hovedfinansieringen er forhåndssalg til TV-kanalene DR i Danmark og TV4 i Sverige, samt null.video - deres egne nyoppstartede nettkanal for kortformat dramaserier.

- «Semester» er en dramaserie som forteller den historien vi ønsker å fortelle, men på et lavt budsjett. Og fordi serien i utgangspunkt er produsert for distribusjon på vår egen kanal, får vi ikke støtte av Norsk filminstitutt som ikke vil gi støtte til prosjekter på null.video ennå. Derfor må vi lete etter finansiering fra private aktører, noe hele filmbransjen prøver på hele tiden. Mange TV-serier gjør også dette, sier han og fortsetter;

SAMARBEID: Ulrik Imtiaz Rolfsen forteller at de har samarbeidet med Rema 1000 i den nye sesongen av Semester. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
SAMARBEID: Ulrik Imtiaz Rolfsen forteller at de har samarbeidet med Rema 1000 i den nye sesongen av Semester. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- Manusene til «Semester» er skrevet før produktplasseringspartnere kommer inn, slik at handlingen ikke skal være diktert av produktplasseringen, forteller Rolfsen.

Rema 1000 bekrefter til Dagbladet at de har et kommersielt samarbeid med serien.

Forbudt med produktplassering

I 2012 ble det åpnet for produktplassering i Norge, i programkategoriene film, fiksjonsbaserte serier, sportsprogrammer og lette underholdningsprogrammer.

Men i NRK er det forbudt med produktplassering. I 2016 ble produktplassering tatt opp som tema i kringkastingsrådet, etter blant annet flere seere hadde klaget på hyppig bruk av Apple-produkter i TV-serien «Mammon», og logoer på klærne til deltakerne i «Mesternes mester».

- I NRK er det forbud mot produktplassering, sa NRK-advokat Karianne Lang-Ree den gangen.

Hun sa også at eksterne produksjoner som vises på NRK kan finansieres gjennom sponsing, men at disse sponsorene må identifiseres på NRK.

På nettsidene til Medietilsynet står det følgende:

«Det er ikke tillatt med produktplassering i programmer som er produsert eller bestilt av NRK eller tilknyttede foretak».

Hanne Sekkelsten i Medietilsynet forklarer til Dagbladet at det likevel kan være lov i dette tilfellet.

- I utgangspunktet er det forbudt med produktplassering, men det er tillatt for visse programkategorier; filmer, fiksjonsserier, lette underholdningsprogram og sport. For NRK er det strengere regler. Det er ikke tillatt med produktplassering dersom programmet er produsert eller bestilt av NRK. Men de har likevel lov til å vise programmer med produktplassering, hvis det er noe de har kjøpt visningsrett til. Da trenger de ikke markere med «P», sier hun.

Likevel sier hun at NRK er nødt til å følge de andre produktplasseringsreglene.

- Programmet må ikke oppfordre til kjøp eller leie av varer, eller ha salgsfremmende henvisninger, eller framstille produktene på en unødvendig framtredende måte, sier hun.

- Burde ikke vært kjøpt inn

Presseekspert og PFU-veteran Gunnar Bodahl-Johansen er svært kritisk til sponsingen, og mener NRK aldri burde kjøpt inn serien.

GIR REFS: Presseekspert Gunnar Bodahl-Johansen er svært kritisk. Foto: Frank Karlsen
GIR REFS: Presseekspert Gunnar Bodahl-Johansen er svært kritisk. Foto: Frank Karlsen Vis mer

- Det er svært problematisk at de i det hele tatt kjøper visningsrett til en serie med så mye produktplassering. Varsellampene burde lyst hos NRK lenge før de i det hele tatt ble nødt til tenke over hvorvidt man burde opplyse seeren om det. Her blir seeren overfalt av produktplassering som man ikke har noen mulighet til å velge bort, sier han til Dagbladet, og legger til at man bør kunne forvente høyere etiske standarder av NRK som allmennkringkaster.

Han synes også det er problematisk at NRK ikke opplyser eller engang har lov til å opplyse om produktplasseringen.

- Er det ikke noen positive aspekter ved at næringslivet kan bidra til å finansiere denne typen innhold?

- Jo, og næringslivet har alltid bidratt til å finansiere redaksjonelt innhold. Men når reklamen glir inn i en produksjon på en sofistikert måte at ikke folk klarer å legge merke til det, påvirkes man på en helt annen måte. Det er uakseptabelt, og særlig uheldig for unge mennesker.

- NRK peker på at de ikke har lov til å opplyse om produktplassering i henhold til kringkastingsloven, ettersom NRK ikke driver med det i egne produksjoner. Bør disse reglene diskuteres?

- Jeg forstår at det kan være vanskelig når vi ser en utvikling der stadig flere redaksjonelle flater blir preget av kommersielle innslag, men det betyr ikke at det er uproblematisk. Her bør NRK vise en restriktiv linje, og ikke «smugle det inn bakveien».


- På tide med en diskusjon

Bodahl-Johansen får støtte fra professor i journalistikk ved Oslomet, Kristin Skare Orgeret, som påpeker at hun ikke har sett serien, men synes den høres problematisk ut av flere grunner.

- Nå har vi hatt en runde med influencerne om at produktplassering skal merkes. Da er det ganske betenkelig at allmennkringkasteren vår driver med dette, og paradoksalt at de ikke kan si ifra om det, sier hun.

KRITISK: Professor i journalistikk Kristin Skare Orgeret. Foto: Oslomet
KRITISK: Professor i journalistikk Kristin Skare Orgeret. Foto: Oslomet Vis mer

Professoren synes det er rart å peke på at serien ikke har tiltenkt barn som hovedmålgruppe med «SKAM»-stjerna Herman Tømmeraas i hovedrollen.

- Når man bruker skuespillere som det må man regne med å også treffe et svært ungt publikum. Aktører som Disney omgår forbudet mot markedsføring mot barn ved at de sender fra utlandet, men det er ingen grunn til at NRK skal gå i bresjen for dette. Det skal være rimelig høy kvalitet på serien for å legitimere produktplasseringen.

Hun synes en diskusjon om reglene er på sin plass, selv om NRK juridisk sett har sitt på det tørre.

- Seerne fortjener å vite premissene bak det de ser på, og det er viktig at de får være med på diskusjonen.

- Feil å merke

NRKs advokat Kari Anne Lang Ree påpeker overfor Dagbladet at NRK har handlet etter reglene de er underlagt.

- NRK kan ikke selv produsere eller bestille innhold med produktplassering, det er forbudt. NRKs innhold finansieres gjennom lisenspenger, ikke reklame. Men på lik linje med alle andre norske medier kan NRK kjøpe inn serier som allerede er laget, som denne. Ettersom NRK ikke driver med produktplassering skal det heller ikke merkes, det følger av kringkastingsloven, sier hun.

Hun påpeker at reglene er like uansett om innholdet er laget i Norge eller i utlandet.

- Blir det ikke da snikreklame?

- Jeg skjønner at du spør. For å være helt sikre på hva vi skulle gjøre kontaktet vi Medietilsynet før serien ble kjøpt inn. De svarte at NRK ikke skal ha anvisning om produktplassering. Dersom NRK P-merket innhold ville det også bare skape forvirring - da ville seerne tro at NRK har begynt med reklame. Det har vi ikke. Men produktplassering i internasjonalt film- og drama er ikke noe nytt. Det sies at Derrick lanserte ny BMW-serie på 70-tallet.

Ikke rettet mot barn

Hun mener ikke serien retter seg tilstrekkelig mot barn og unge, til at Medietilsynets regler mot produktplassering mot barn gjør seg gjeldende i dette tilfellet.

- Dette er ikke en serie som er rettet mot barn. Den har 9 års aldersgrense. Derfor gjelder heller ikke lovens særlige regler om barneinnhold. Men igjen, NRK hadde ikke laget denne serien med reklame uansett.

- Hvorfor har dere da kjøpt den inn?

- NRK lager ikke innhold med reklame, verken med plasserte logoer eller produkter. Det er forbudt. NRK kjøper heller ikke inn barneinnhold med reklame, det er også forbudt. Dette er en serie rettet mot unge mennesker rundt tjueårsalderen, og NRKs innkjøpere av visningsrett til ferdigprodusert innhold mener innholdet har bra kvalitet og er relevant for målgruppa.

- Dersom vi ikke kunne kjøpt inn serier med produktplassering ville det begrenset veldig hva NRK kan vise. Det varierer fra land til land hvilke krav som stilles til informasjon om hvordan produksjonen er finansiert. Noen ganger er det nærmest umulig å finne ut. Og som sagt kan ikke NRK merke innhold på annen måte enn det kringkastingsloven åpner for, ellers blir merkingen i seg selv på en måte ulovlig reklame.