NRK-streik handler ikke bare om penger

De fleste journalistene i NRK er tilbake på jobb, men ikke de LO-organiserte i Kringkastingens Landsforening. For KL handler det nå om medarbeidere som er i ferd med å få sin situasjon forverret: Krav om økt produktivitet eter seg inn i fritiden og presser både fysisk og psykisk, skriver kronikkforfatterne.

FREMDELES står 930 NRK-medarbeidere utenfor sin arbeidsplass og deler ut sitt streikebudskap. Forbi går våre kolleger organisert i NRKs journalistlag (NRKJ) tilbake på jobb etter en uke i streikefellesskap med oss i Kringkastingens Landsforening (KL).De fikk blant annet et økonomisk løft de kunne godta. Også KL organiserer journalister i NRK. Hvorfor er da ikke også vi tilbake i jobb? Ingen er glad i å streike. Eier vi da ikke magemål? Krever vi enda mer i lønningsposen? Til forskjell fra NRKs journalistlag organiserer KL så å si alle yrkesgrupper i det mangslungne NRK-systemet. Med oss har vi også 50 musikere i vårt kjære Kringkastingsorkester - KORK - organisert i Musikernes Fellesorganisasjon. Alle disse nesten 1000 NRKere trengs for å lage en allmennkringkasting med kvalitet og slagkraft.

PÅ VÅREløpesedler og T-skjorter står det at vi ikke bare krever arbeidsvilkår å leve av, men vilkår vi må kunne leve med. Og det gjelder alle NRK-medarbeidere - ikke minst de i det mer anonyme støtteapparatet som er blitt stående igjen i et NRK med stadig større ulikheter i lønns- og arbeidsvilkår. På flere måter bærer dette oppgjøret derfor preg av å være et godt gammeldags «solidaritetsoppgjør». Når vår forhandlingsmotpart, NRK-sjef Bernander, tillater seg å skryte av NRKs programtilbud, burde han ikke fortie at de beste programmene er et resultat av samarbeid mellom ulike yrkesgrupper i et godt arbeidsfellesskap. I stedet for å prioritere et slikt arbeidsmiljø, velger NRK-ledelsen å hyre inn stadig flere på korttidskontrakter og urimelige arbeidsforhold. Slikt skaper ikke solide arbeidsmiljøer og gode resultater. Allmennkringkasteren er nå ikke bare truet av markedskrefter utenfor NRK, men også av markedstenkningen innenfor. Fokus på rating, markedsandeler og ekspansjon på alle plattformer fører til at vårt allmennkringkasteroppdrag sporer av. Kvalitetskriteriene må vike og NRKs egentlige samfunnsoppdrag blir dermed utvannet. Resultat er en tabloidisering som blir mer synlig og hørbar for alle.

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET SIKRESTE FORSVAR mot denne utviklingen er et trygt og kollegialt arbeidsmiljø faggruppene imellom. Det som er i ferd med å prege det interne arbeidsmiljøet i NRK er en nærmest militær ovenifra-og-ned-kultur der styringsretten fortrenger den tradisjonelle lyttende og inkluderende bedriftskulturen. Åpen og tillitsfull diskusjon er på vikende front overfor det som blir opplevd som en ledelse med stort kontrollbehov og hang til hemmelighetskremmeri. Det skaper mistanke om at det eksisterer «skjulte agendaer» selv der slike ikke finnes. Folk er redd for jobben sin - om ikke annet redd for å komme i miskreditt som vil ramme dem når personlige lønnstillegg skal deles ut og jobber fordeles. Uhemmet skryt for innsats samtidig med knølenhet i holdninger overfor de tillitsvalgte når de krever å bli hørt om skjevheter i det daglige arbeid, oppleves som ødeleggende dobbeltkommunikasjon. Det er dette som ligger under når vi som fagforeninger i forhandlinger og streik vil ha oss frabedt Bernanders diktater og krever dialog.

DET ER EN GÅTE for oss at Bernander kan gå inn i et lønnsoppgjør slik han nå gjorde det, når det må være om å gjøre å få medarbeiderne med seg på sine ambisjoner om digitalisering, trekanalsystem og videreutvikling av NRK som Norges største mediebedrift. Vi trodde vi sto sammen om ett felles mål: kvalitetsprodukter i alle sjangere. Er det dette Bernander mener å kunne oppnå når han møter vår lovlige streik med juristeri langt ut over anstendighetens grenser? Eller når han vil ta feriepengene fra lavtlønte i konflikt i den tro at han kan knekke oss med økonomiske prokuratorknep? For hva er egentlig Bernanders visjon for NRK som bedrift og samfunnsinstitusjon? Har han ønske om å skape et positivt samarbeidsklima eller fortsette sitt splitt-og-hersk-regime?

SELV HAR BERNANDER passet på å doble sin inntekt til 2,2 millioner kroner i forhold til sin forgjenger. Men hva med hans mye omtalte «viktigste ressurs» - medarbeiderne? En liten illustrasjon: Det er en rekke grupper i NRK som har en begynnerlønn på 233 000 kroner i året og en topplønn på i underkant av 260 000 etter 10 år. Dersom disse ikke får gjennomslag for våre krav om lønnsløft, blir de hengende etter på et slikt lavt nivå resten av sitt aktive yrkesliv. Bernander forbeholder seg retten til å dele ut penger fra store potter som bonuser til enkeltpersoner etter eget forgodtbefinnende på bekostning nettopp av de lavest lønte. NRK reklamerer med at helga starter med TV-underholdning fredag kveld, men for medarbeidere i NRK regnes helg først fra kl. 18 på lørdag. Man får ikke noe helgetillegg før etter dette tidspunktet. Det regnes som normalarbeidstid uten kompensasjon i vår bedrift. I norsk arbeidsliv for øvrig har man for lengst godtatt lørdag og søndag som fridager. Ett av våre krav er derfor kompensasjon for slikt helgearbeid. Kolleger i andre medier spør oss: -   Hvorfor finner dere NRK-folk dere i slike arbeidsforhold? Vi kan i hvert fall svare at vi programfolk hefter personlig for de programmene vi lager. Vi må signere under på dårlige produkter og tåle kritikken utenfra. Følgelig strekker vi oss også langt utenfor den «betalte skinnfellen» og jobber ubetalt overtid til langt på natt for å oppnå best mulig resultat. Slik vet vi at også andre yrkesgrupper i NRK er drevet av ubetalt yrkesstolthet.

JOURNALISTLAGET kom et godt stykke på vei ved å få hevet det generelle tillegget til alle sine, på bekostning av NRK-sjefens diktat om stadig flere upopulære og konfliktskapende trynetillegg. Denne kampen står KL og NRKJ sammen om. For KL handler det nå i stor grad om dem som er i ferd med å få sin situasjon betydelig forverret, med krav om økt produktivitet som eter seg inn i fritiden og presser både fysisk og psykisk. Dette er medlemmer som vil stå svakt dersom vår støtte svikter. Flertallet av KLs medlemmer kan derfor ikke uten videre glede seg over et resultat i oppgjøret uten at også disse blir tatt hensyn til. Det handler altså i bunn og grunn om holdninger - eller noe så forslitt som rettferdighet og solidaritet. Med slike verdier intakt vender vi tilbake til en jobb vi ikke bare kan leve av - men som vi også kan leve med! I motsatt fall taper ikke bare vi en arbeidskonflikt, men NRK også sin troverdighet som en anstendig kulturinstitusjon!