NRK: Til salgs, billig

Hvor mange ganger må NRK bli fortalt at de må holde opp med det der?

NORGE HAR EN statskanal der næringsliv og rike interesseorganisasjoner kan kjøpe seg reklameplass i beste sendetid. Reklamesendingene blir presentert under titler som «Fakta på lørdag» (en mer passende tittel ville være «Fakta» på lørdag). For å si det forsiktig: Slik bør det ikke være. De eneste som ikke forstår dette - fordi de ikke vil forstå - er NRK selv.

TENK OVER: Når du ser et program på NRK, et program du har pliktbetalt lisenskroner for å få se, vet du ikke om programmet er objektiv journalistikk, reinspikka reklame, eller en illeluktende blanding. Inntil NRK rydder opp, kan man som seer ikke stole på noe NRK sender. For ikke bare lar NRK andre betale programmene - de opplyser ikke engang nødvendigvis om at programmene er betalt.

«Hvitvaskingen» av programmene foregår på en måte som kunne gjort en jurist stolt: NRK lar eksterne produsenter stå for den tvilsomme finansieringen. Selv kjøper de deretter bare «senderettighetene» for en slikk og ingenting. Resultatet er grums.

Hvordan forsvarer så NRK praksisen? Det er et studie i tvilsomme begrunnelser. Ta Hans Tore Bjerkaas denne uka, etter at Dagens Næringsliv avslørte at Tusenfryd hadde fått kjøpt seg et helt program med uvurderlig reklame i beste lørdagssendetid for en halv million: «Dette er ikke kritisk og gravende journalistikk. Det handler om en berg-og-dal-bane,» forklarer han VG. Hva er det han sier? At programmet er greit fordi det er ukritisk og overflatisk journalistikk?

DA SKJØNNER VI jo at direktør Lillan Bernander Silseth i Tusenfryd er fornøyd: «Programmet har en nesten uvurderlig verdi for oss,» sa hun til DN, som dagen etter kunne telle opp at frasen «Den beste/bratteste/høyeste i Europa» ble brukt åtte ganger i løpet av programmet, mens «fantastisk» kom elleve ganger og «utrolig» fire. Nei - Bjerkaas har helt rett. Dette var på ingen måte kritisk eller undersøkende journalistikk. Og det er virkelig både fire ganger «utrolig» og elleve ganger «fantastisk» at NRK sender slik reinspikka betalt reklame og kaller det «Fakta».

BJERKAAS SIER VIDERE at NRK vurderer programmene på «fritt redaksjonelt grunnlag». Det høres fint ut. Men hvis en underskuddsbedrift vurderer to programmer på dette «frie redaksjonelle grunnlag», der det ene koster 50 000 og det andre en halv million, vet man også noe om hva den frie redaksjonelle beslutningen blir. Som NRK er de første til å minne oss på: Det er ikke uvesentlig hva et program koster. Men det er altså heller ikke uvesentlig hvem som faktisk betaler. Man kan selvsagt gjøre sin troverdighet til en markedsvare, men da bør man huske at den er en ikke fornybar ressurs.

NÅR NRK TRAMPER i klaveret med all en flodhests tåspissfølelse, skyldes det ikke bare at de er blitt kommersielle. Det skyldes en selvoppfatning om å være den gode kanalen, nærmest en verdig trengende. NRK er jo staten, NRK er oss, NRK er nasjonens ryggrad. I den tankegangen er da også alle milde gaver til kanalen, milde gaver til det offentlige beste. Å gi til NRK er like riktig som å kjøpe seilbåt til kong Harald eller gi milde gaver til et offentlig museum. Kanalen synes å mene seg hevet over alminnelige journalistetiske regler.

RETT SKAL VÆRE RETT: NRK er ikke alene. TV2 sender om to uker en liksomdokumentar, «Bak kulissene», om innspillingen av Bridget Jones-filmen. Filmen kommer gratis og ferdig redigert fra filmselskapet UIPs PR-avdeling, kan Kampanje melde. TV2s journalistiske innsats begrenser seg til å trykke på playknappen på videospilleren.

MEN PÅTROPPENDE John G. Bernander kan bare takke flaksen at NRK var så tidlig ute med Tusenfryd-reklamen. Tenk om programmet var blitt sendt to uker seinere, etter at John G. Bernander var blitt kringkastingssjef. Da hadde NRK vært i en situasjon der Bernanders søster, for hun er direktør i Tusenfryd, hadde kjøpt seg plass i brorens kanal. Det kunne blitt en skikkelig berg-og-dal-bane-start på Bernanders sjefskarriere. Og det med den absolutt høyeste, bratteste og raskeste nedturen i Europa.