FEILINFORMERER: NRK forteller seerne at arbeidsavklaringspenger er «NAVs mest lukrative ytelse». Realiteten er selvsagt at det fins et utall personer som mottar «mer lukrative» utbetalinger fra NAV enn AAP, skriver Dagbladets spaltist. 
FEILINFORMERER: NRK forteller seerne at arbeidsavklaringspenger er «NAVs mest lukrative ytelse». Realiteten er selvsagt at det fins et utall personer som mottar «mer lukrative» utbetalinger fra NAV enn AAP, skriver Dagbladets spaltist. Vis mer

NRK villeder om arbeidsavklaringspenger

NRK avsporer en viktig debatt om nødvendige forbedringer av AAP-ordningen med sin ensidige og tildels direkte feilaktige fremstilling.

Meninger

Søndagsrevyen, og i en lengre nettartikkel, presenterte NRK NHOs forslag om å avskaffe ordningen med arbeidsavklaringspenger (AAP) for alle under 30 år, og «heller bruke pengene på mer målrettede tiltak for å få de unge inn i arbeidslivet», i form av lønnstilskudd til bedrifter som ansetter unge med redusert arbeidsevne.

NHOs utspill bunner i utgangspunktet i reelle ankepunkter mot dagens AAP-ordning, og deler av de foreslåtte tiltakene er gunstige og ønskelige. Men som utgangspunkt for en opplyst offentlig debatt om endringer i trygdeordninger, er NHOs analyse – og ikke minst NRKs vinkling av saken – grunnleggende forfeilet og villedende.

Den mest graverende feilinformasjonen er når NRK forteller seerne at AAP er «NAVs mest lukrative ytelse». Ikke bare fremheves denne påstanden gjentatte ganger (inklusive i overskrift og ingress på nettartikkelen), men det gis heller ingen tallfesting av AAP-nivået eller annen konkret informasjon som kan korrigere denne kategorisk uriktige fremstillingen.

Realiteten er selvsagt at det fins et utall personer som mottar «mer lukrative» utbetalinger fra NAV enn AAP, enten det er snakk om full lønn (opptil 6G) under sykdom eller foreldrepermisjon, uføretrygd for alle med noenlunde inntektsgrunnlag, osv.. Til sammenligning vil de fleste unge som har «falt utenfor» uten å ha vært i fulltidsarbeid, måtte klare seg med AAPs minstesats på 2G, som for øyeblikket vil si 185.000 i året før skatt. Det kan nevnes at dette beløpet er så lavt at man kvalifiserer til skattebegrensning, og er også under OECDs fattigdomsgrense.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I ettertid forsvarer NRK og NHO formuleringen med at AAP er NAVs «mest lukrative ytelse» for denne konkrete gruppen av unge under 30 som står utenfor arbeidslivet..

For det første er dette noe helt annet enn det de vitterlig forteller leserne, og det er adskillig mindre oppsiktsvekkende at AAP gir høyere ytelser enn de få og begrensede alternativene (hovedsaklig sosialhjelp) som finnes for denne snevre gruppen.

For det andre er heller ikke dette sant, ettersom en ung bruker som blir uføretrygdet uten å ha vært i arbeid vil motta høyere minstesats enn han ville gjort på AAP. (Dette forutsetter selvsagt at man oppfyller kriteriene for å uføretrygdes, men akkurat det samme gjelder jo for AAP kontra andre ordninger.) Selv med alskens ekstra forbehold, er det bortimot umulig å finne noe enkelttilfelle hvor NRKs påstand om «mest lukrative ytelse» blir gyldig.

Dette villedende bildet av hvor «lukrativt» det er å motta AAP, forsterkes ytterligere av NRKs skildring av en enkelt «case» som forteller at han 'mottok penger inn på konto med jevne mellomrom uten å gjøre noe'. Men det er et krav til alle AAP-mottagere at de utarbeider en aktivitetsplan i samråd med NAV og følger den fortløpende.

Denne planen kan inneholde vidt ulike krav avhengig av brukerens individuelle situasjon (medisinsk behandling, kurs/utdanning, arbeidstrening/praksis, m.m.), men skal i alle tilfeller være rettet mot at brukeren kan komme (tibake) i arbeid. Og dersom brukeren ikke etterlever planen og NAVs fortløpende instrukter og oppfølging, kan det gi umiddelbar reduksjon eller bortfall av støtten.

Samtidig er det et velkjent faktum (som rapporteres fra både NAV-ansatte, brukere og forskere) at mange saksbehandlere ikke har kapasitet til å gi alle brukere den individuelle oppfølging som de har krav på. Det er derfor ingen grunn til å betvile at den unge mannen i NRK-saken faktisk ikke mottok noen slik aktivisering, eller at dette skyldtes et mer systemisk problem enn svikt i hans enkeltsak.

Men det blir fullstendig misvisende å fremstille dette som den tilsiktede normalen i AAP-ordningen. I stedet bør NRK opplyse om at passivisering av,AAP-mottagere er et klart brudd på NAVs forpliktelser ovenfor brukerne. Samtidig er det svært mange (både unge og gamle) som faktisk både får oppfølging og blir stilt klare krav til, og dermed forholder seg til en helt annen virkelighet enn den NRK beskriver.

Hele NRKs reportasje formidler et budskap om at det er synd på unge mennesker som blir plassert på AAP istedenfor å få aktivitet og selvrespekt gjennom arbeid. Da er det særdeles vanskelig å se hvordan disse personene skal få det bedre ved at det skapes et stigmatiserende vrengebilde av at hele gruppen består av tiltaksløse hjemmesittere som mottar «lukrative» ytelser bare ved å ligge på sofaen.

Hva som skal oppnås med ytelsen ligger i navnet. Arbeids-avklarings-penger. Legg trykket på avklaring i stedet for arbeid, så skjønner du. De som får ytelsen skal få hjelp til å avklare om de kan jobbe, hva de kan jobbe med, og hva som eventuelt trengs av tilrettelegging på en arbeidsplass. De skal få hjelp til studier hvis det trengs, eller de skal få tid og rom til å fullføre behandling hvis det trengs. Aktivitetskravet i ytelsen favner bredt, nettopp fordi gruppen består av folk med vesensforskjellige behov.

Hensikten med at en så variert gruppe brukere ble samlet under én ytelse, var å forenkle tilgangen til de forskjellige tiltakene, og gi saksbehandlere mulighet til å hjelpe uten å bli møtt av byråkratiske hindre. En slik fellesordning skaper samtidig utfordringer, og stiller store krav til saksbehandlerene i møte med et vidt spekter brukere med forskjellige behov.

Og det gjør også at man må holde tunga rett i munnen når man diskuterer AAP-mottagere som gruppe. For mange av disse brukerne vil NHOs forslag om økt bruk av lønnstilskudd være helt riktig medisin. Samtidig burde det komme klart frem at dette er snakk om en økt satsning på noe som allerede ligger inne i systemet – og som også kan kombineres med AAP (og da erstatte hele eller deler av NAVs utbetalinger til brukeren). Og det er uklart hva med NHOs forslag som ikke kan gjennomføres ved å tilføre flere tiltaksplasser innenfor dagens overordnede rammer - NRKs eksempel fikk tross alt hjelp gjennom det eksisterende NHO/NAV-samarbeidet, selv om han burde fått det fortere.

Samtidig er det langt fra alle på AAP, enten de er over eller under 30, som vil ha nytte av eller være friske nok, til en slik praksis. De sykeste, de som faktisk ikke kan jobbe, må få beholde forutsigbarhet og økonomisk trygghet nettopp fordi de er syke. Slik AAP er lagt opp er det slett ikke unaturlig at en viss andel av brukere ikke kommer ut i arbeid. Det ville vært langt mer oppsiktsvekkende dersom samtlige av landets langtidssykemeldte ble mirakuløst friske etter 4 år med arbeidsavklaringspenger.

Denne gruppen er fullstendig fraværende i NRKs reportasje – og det sies heller ikke et ord om hvordan disse personene skal ivaretas, dersom AAP erstattes med et lønnstilskudd som de er for syke til å benytte seg av. Når dette spørsmålet omsider ble reist på Politisk Kvarter neste dag, nøyde Kristin Skogen Lund seg med et svevende svar om at disse personene «selvfølgelig skal ha en stønad og ikke tvinges ut i jobb» - uten noen forklaring på hvordan dette skal avgrenses, enten hvordan man skal unngå at problemet med at «det er mer lukrativt å være syk» bare gjentar seg.

Enhver helsebasert velferdsordning vil måtte gjøre en avveining mellom ulike og tildels motstridende hensyn. På den ene side skal man yte den nødvendige hjelp og støtte til folk som er for syke, og unngå å forverre deres situasjon ytterligere med rigide bestemmelser eller økonomiske vanskeligheter. På den annen side skal man avgrense ordningen til de som genuint behøver den - og på den tredje side skal man unngå å gjøre diagnoser til en nødvendighet for å motta offentlig hjelp, og å «låse» folk i ordningen ved at den økonomiske kostnaden og risikoen ved å forsøke å gå ut av ordningen blir for stor.

AAP og tilsvarende ordninger må derfor alltid evalueres for å se om man har klart å finne en hensiktmessig balanse mellom disse sprikende hensyn, eller om man har sklidd for langt i den ene eller den andre retningen. Flere av rapportene om ordningen foreslår endringer og å overføre deler av ansvaret til andre forvaltningsnivåer (ikke fordi AAP ikke kan fungere, men fordi de ser det som lite sannsynlig at det vil bli gitt nok midler til at det kan fungere etter intensjonen). NHOs ønske om økt satsning på lønnstilskudd er et relevant innspill i denne sammenhengen, og man bør også vurdere om det er hensiktsmessig å snevre inn AAP-ordningen til en noe mer enhetlig gruppe.

Derimot blir det langt mindre overbevisende å ville avskaffe hele ordningen pga. en manglende «treffsikkerhet» .Det er selvsagt enkelt og lettvint å påpeke svakheter ved en eksisterende ordning, men selv unnvike alle tilsvarende kritiske spørsmål om sin løsning med vage og totalt uspesifiserte løfter om at «De som har alvorlige diagnoser skal få en støtte fra NAV og skal ikke komme dårligere ut enn i dag ».

Det viktige spørsmålet om hvordan man skal få flere unge ut i arbeidslivet, hadde fortjent en langt mer seriøs behandling fra NRK enn en ukritisk formidling av et så mangelfullt forslag – og en grovt misvisende og generaliserende fremstilling av hva som er dagens realitet.

En lengre versjon av artikkelen er publisert på forfatterens blogg.