BRENNPUNKT: I NRK Brennpunkts «Lykkelandet» viser det seg at deler av dokumentasjonen til Brennpunkt ikke kan knyttes direkte til kildene, slik det hevdes i programmet.  Video: NRKVis mer Vis mer Vis mer Vis mer Vis mer

NRKs bildeblemme vokser i omfang. Har funnet enda flere «falske» bilder

- Vi har fått en ripe i lakken, sier Brennpunkt-redaktør.

(Dagbladet): I går ble det kjent at Brennpunkt-redaksjonen har brukt «falske» bilder til å dokumentere sentrale journalistiske poeng i NRK-dokumentaren «Lykkelandet».

Mandag formiddag viser det seg flere av bildene av store mengder kontanter og «tyvegods» ikke har noe med miljøet å gjøre i det hele tatt, og er tidligere publisert i helt andre kontekster på andre nettsider.

Søndag var det snakk om to feilaktig brukte bilder. I dag er det funnet ytterlige to.

- Denne saken skader troverdigheten til dokumentaren, og er en kildekritisk svikt fra NRK sin side. Det er synd, for dette endrer egentlig lite av hovedbudskapet, sier professor ved Høgskulen i Volda, og ekspert på norsk presseetikk, Svein Brurås til Dagbladet.

NRK BEKLAGER: Brennpunkt-redaktør Odd Isungset legger seg flat angående dette bilde og sier redaksjonen burde har gjort et bildesøk. 
NRK BEKLAGER: Brennpunkt-redaktør Odd Isungset legger seg flat angående dette bilde og sier redaksjonen burde har gjort et bildesøk.  Vis mer

- Dette er pinlig for NRK og de mister tillitt. Brukes slike bilder som dokumentasjon, og ikke illustrasjon, må man være sikker, fortsetter Brurås.

«Lykkelandet» har i ettertid skapt massiv debatt om gjeninnføring av tiggerforbud i Norge.

Brennpunkt la seg helt flate søndag kveld, og erkjenner at de «burde ha sjekket opprinnelsen til skrytebildene».

Brukte Facebook

«Facebook er blitt nøkkelen til å bli kjent med de som bor her», forteller en av reporterne i Brennpunkt-dokumentaren.

Den ble sendt forrige uke, og viser hvordan et kriminelt nettverk på rundt 140 personer fra Romania driver kriminalitet i stor stil i Bergen. Kartleggingen av miljøet begynte våren 2015.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En sentral del av dokumentasjonen er Facebook-profilene til de involverte rumenerne. Kommentarer, bilder og statuser på nett vises fram i programmet, for blant annet å bevise hvordan de tjener og disponerer store mengder kontanter.

Årvåken seer avdekket feil

Det var seer Karl Henry Nøkling (61) som først brukte Googles bildesøk til å avdekke hvordan flere av bildene ikke stammer fra de personene som «Brennpunkt» hevder de tilhører.

Nøkling stusset over mengdene med kontanter som ble lagt fram som dokumentasjon, og undersøkte saken selv.

Det viser seg at bildet av en koffert full av penger er spredt for alle vinder på nettet. Videre bruker NRK et bilde som viser en haug av «stjålne» Iphone-telefoner, som også brukes i en rekke forskjellige sammenhenger på Google.

SPREDT: Dette bildet får opp titusenvis av resultater på Googles bildesøk. Foto: Skjermdump
SPREDT: Dette bildet får opp titusenvis av resultater på Googles bildesøk. Foto: Skjermdump Vis mer

Et bilde som NRK selv opplyser om at de ikke har sjekket, viser et kjøleskap fullt av penger. Dette bildet finner Dagbladet imidlertid ikke tydelige bevis for at stammer fra andre steder.

KJØLESKAP: Dette bildet finner Dagbladet ikke tydelige bevis for at stemmer fra andre steder. Foto: Skjermdump
KJØLESKAP: Dette bildet finner Dagbladet ikke tydelige bevis for at stemmer fra andre steder. Foto: Skjermdump Vis mer

To nye bilder

Mandag morgen hevder Nøkling å ha funnet fram til to nye bilder. Dagbladet har gjort det samme Google-søket, og de to bildene, som viser tykke bunker med Euro-sedler, finnes på tusenvis av andre nettsider helt tilbake til 2011 og 2014.

Brennpunkt-redaktør Odd Isungset bekrefter at heller ikke disse to bildene er tatt av personene bak de aktuelle Facebook-profilene. Han mener imidlertid at dette ikke endrer hovedbudskapet i «Lykkelandet».

- Det er noen bilder jeg skulle vært foruten, og nå går vi gjennom alt på nytt. Kanskje programmet også skal klippes om. Vi har selv funnet de to bildene som Dagbladet har sendt til oss i dag, sier Isungset til Dagbladet.

- Vi har hentet inn en rekke bilder fra nettverkets egne Facebook-sider hvor hovedpersonene poserer med pengebilder både som stills og video. Vi har et betydelig antall upubliserte bilder som bekrefter hovedinnholdet i dokumentaren. De har publisert en rekke bilder på sine Facebook-sider, og framstilt det som om det er deres egne. For et fåtall av bildene viser det seg at dette ikke er riktig, forteller redaktøren.

- En ripe i lakken

- Hvordan vet dere at dateringen på de alle de andre bildene stemmer?

- Vi har gjort grundige sjekker. Vi har reist, sett husene og knyttet bilder og eiendom til profilene. Vi har sett bilder av dyre bilder, klokker, sko og klær. I neste runde kan vi ikke dokumentare at alle disse pengene kommer fra Bergen, men det sier vi heller ikke. Vi stiller spørsmålet om alt dette kan stamme fra tigging.

- Hva betyr all kritikken for dokumentaren, mener dere?

- Vi har fått en ripe i lakken, men om dette skader vår troverdighet på sikt eller dokumentarens vil tida vise. Jeg mener at dokumentaren står solid. Det er åpne kilder, og intervjuer med en lang rekke kilder som bekrefter dette bildet.

- Hva slags belegg har egentlig NRK for å si at disse folkene tjener masse penger, og at pengene stammer fra Bergen?

- Vi forteller om det de publiserer selv, og vi har fulgt bevegelsene deres. Vi har naturligvis ikke detaljert oversikt over transaksjoner, men mange av Facebook-bildene er beviselig tatt i Bergen. Bunker av penger ligger på bordene i husene der de bor, sier Isungset og fortsetter:

- Andre bilder er tatt i hjembyen der de bor, hvor de også poserer med penger, både kroner og euro. En rekke kilder forteller også om pengestrømmen. Vi vet hvor mye penger som overføres fra Norge til privatpersoner i Romania med Moneygram. Vi får også bekreftet hovedbildet fra politiet og andre kilder.

- Trenger ikke bildene

Professor Svein Brurås mener at det egentlig ikke var nødvendig for NRK å bruke de aktuelle bildene.

- På ingen måte. Selv om disse aktørene ønsker å framstå på en spesiell måte, betyr ikke det at de har kjøleskap og koffert full av penger, sier han.

- Å regissere seg selv er helt vanlig i sosiale medier. Det er interessant å vise, men det er ikke det samme som at bildene er dokumentasjon. NRK kom i skade for å framstille dette som faktiske forhold, sier Brurås som mener bildesøk i Google er en rutine som bør sitte.

- Et annet poeng er at redaktørstyrte medier i Norge gjengir innholdet til NRK og skryter av dokumentaren, men det er en våken seer som avdekker dette. Det viser at mediene i Norge går i takt, og er for lite kritiske til hverandre, sier Brurås.