NRKs lyd av VM-jubel var fra Topp 20-konsert

- Juks, enkelt og greit, sier tv-ekspert. Se hvordan NRK-sporten legger inn gamle lydopptak i direktesendingene.

(Dagbladet): Har du vært imponert over at lyden av kollenbrølet eller utforkjøreren nærmest kommer inn i stua, eller klokkeklare ski-«svusj» og stav-«klakk» fra løypene i NRKs vintersportssendinger?

Vel, statskanalen har tatt noen grep i produksjonen som har vært ukjent for mange av seerne. Bergens Tidende skriver i dag at deler av lyden i NRK-sportens sendinger består av opptak fra helt andre sammenhenger.

Hopperen som lander? Gamle opptak. Alpint? NRK-folk som har tatt opp sin egen skilyd. Bakgrunnslyder under VM i Holmenkollen? Hentet fra popkonserter.

Gammel bjeffelyd I videoen ovenfor forteller NRKs Pål Iversen åpent om praksisen.

Under de store vintersportsarrangementeten sitter han i en produksjonsbuss og «spiller» på en synth, der de ulike tangentene rommer samplede lyder med alt fra svisj, svusj, jubel og helikoptre til kubjeller og en bjeffende hund.

- Jeg ser det etisk problematiske i det, derfor prøver jeg å være forsiktig med effektbruken, sier Iversen til BT.

Noen ganger skjer det at han spiller feil - for eksempel at arkivlyden av et hoppnedslag spilles av før skiene til hopperen faktisk treffer unnarennet.

- Sminker lyden Begrunnelsen for lydsamplingen er at de naturlige lydene drukner i publikumsstøyen og at NRK legger på gamle opptak for at det skal «stemme med det øyet ser».

Les NRK Betas bloggpost om lyd-«jukset», kalt «sweetening».

Under VM i Holmenkollen skjedde det under alle langrennsøvelsene, der det blant annet ble mikset inn publikumslyd som egentlig stammer fra VG-lista Topp 20-konserter på Rådhusplassen.

I alpintsendingene er keyboardet merket med effekter som «sving» og «skrens», der lydene har blitt spilt inn av NRKs lydfolk som selv har vært ute i en skibakke med mikrofoner.

- Hvorfor vi jukser? Hehe. Dette begynte jo med alpint. Med store linser kommer vi veldig tett på løperne, men vi kommer ikke tett nok på lyden, sier Morten Jutkvam, leder for lydgruppa i NRK, til BT.no.

- Juks, enkelt og greit Pål Aam, førstelektor i tv-journalistikk ved Høgskolen i Volda, reagerer på samplingen. Han er overrasket over at NRK-sporten ser ut til å likestille seg med ren underholdnings-tv. I programmer som «Beat for beat» og «Skal vi danse» er produksjonsgrep som «lurer» seerne velkjent.

- Men i sportssendingene synes jeg det er juks, enkelt og greit. Jeg ser på NRK-sporten som journalistikk, og i nyhetene ville man jo aldri endret virkeligheten på denne måten. Der har man blitt veldig bevisst på å unngå effekter, sier Aam til Dagbladet.

Han skjønner at NRKs tv-fagfolk, som han regner blant de dyktigste på sitt felt, har utnyttet den tekniske muligheten til å lage «bedre» tv, men er overrasket over at sportsavdelingen ser ut til å mangle journalistiske ryggmargsreflekser.

Aam sammenligner lydtriksene med da forhåndsproduserte opptak av dyr i skogen - blant annet en rev - ble klippet inn i NRKs sendinger under Lillehammer OL i 1994, som om de hadde dukket opp foran tv-kameraene på direkten.

- Det vi nå får høre om er lyd-versjonen av denne praksisen. De skaper jo en stemning som ikke er der. Sportssendingene brukes for eksempel i Dagsrevyen. Om de viser utdrag fra en slik sending der, lurer jeg på hva nyhetsavdelingen synes om det , sier Aam.

Førstelektoren tror seerne vil ha problemer med å stole på skisendingene:

- Det er en utfordring for NRKs troverdighet. Hva blir det neste? Skal de plassere utkledde folk blant publikum som gjør rare ting på kommando?

- Uskreven kontrakt Medieprofessor Knut Helland ved Universitet i Bergen har spesialsert seg på sportsdekning, men også han ble overrasket over omfanget av samplingen.

- «Jøss, hvordan kunne jeg høre lyden av den skistaven der», det har jeg jo tenkt. Men at dette var så systematisk visste jeg ikke, sier Helland til Dagbladet.

Han tror praksisen må ha blitt innarbeidet i lang tid, og mener «avsløringen» åpner for interessante diskusjoner om grensene mellom fiksjon og fakta.

- Det er jo en uskreven kontrakt mellom seer og produsent om at dette er virkeligheten. Så viser det seg at den er pyntet på og at det er redigert inn helt andre opptak, sier Helland.

- Lyd-sminke Sportsredaktøren i NRK, Rune Haug, vedgår at han personlig følte seg snytt da han oppdaget lydtriksingen, men viser til at praksisen ble innført lenge før han kom inn i stillingen. Effekter av denne typen skal ha blitt brukt så tidlig som 1992.

I 2011 synes ikke redaktøren det er et problem.

- Det er like etisk problematisk som at vi sminker alle som skal på TV for at de skal se best mulig ut. Her sminker man lyden for at den skal høres best ut, sier Haug til BT.