DYR AKSJON: TV-aksjonen 2015 kosta 38 millioner kroner. Det får enkelte til å heve øyebryna. Haddy N'jie var blant programlederne i årets aksjon. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
DYR AKSJON: TV-aksjonen 2015 kosta 38 millioner kroner. Det får enkelte til å heve øyebryna. Haddy N'jie var blant programlederne i årets aksjon. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

NRKs TV-aksjon kostet 38 millioner: - Altfor dyrt, sier ekspert

- Mange syns det er så godt å hjelpe at man lukker øynene, sier Anne Welle-Strand fra BI.

(Dagbladet): Mer enn hver femte krone du ga til TV-aksjonen søndag gikk til administrasjon. 

TV-aksjonen 2015 samlet inn i overkant av 180 millioner til Regnskogfondet, samtidig forsvant nesten 40 millioner av de millionene rett til administrasjon og gjennomføring av selve aksjonen.

Slik blir det reelle beløpet som går til å redde regnskogen rundt 140 millioner.

- Meget høyt beløp Bistandsekspert Anne Welle-Strand syns det gikk for mye penger til administrasjon under årets aksjon. 

- Jeg syns det er et meget høyt beløp, spesielt i forhold til at dette er penger som samles inn til en ideell organisasjon. Dette er betenkelig, og jeg tror ikke folk der hjemme liker utgiftene noe særlig. En vesentlig del av midlene går altså med til opprettholdelse av bistandsindustiren selv. Men, mange syns det er så godt å hjelpe at man lukker øynene, fordi man gjerne vil føle at alle pengene man gir går til noe godt, sier hun og fortsetter:

- Men, det er tross alt bedre at de som ønsker å gi gjør det frivillig, til forskjell fra den veldedigheten de frivillige organisasjonene bedriver med midler fra staten, med skattebetalernes penger.

Welle-Strand, som også er professor på BI, sier det trengs mer åpenhet rundt pengene som går til bistand.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Kan være verdt det - Mange bistandsprosjekter har høye utgiftsnivåer, i økende grad knyttet til markedsføring og reklame. Vi vet samtidig veldig lite om resultatet av pengene som går til det veldedige prosjektet. Og, for å vite om befolkningen som berøres av våre bistandsprosjekter over tid faktisk får det bedre økonomisk og sosialt, må det være klare mål, som etterprøves av kompetente utenforstående. Det veldig diffust hva pengene i Regnskogfondet faktisk går til, sier hun.

Arne Olav Øyhus, bistandsekspert ved Universitetet i Agder, syns også TV-aksjonen 2015 var dyr, men i motsetning til Welle-Strand tror han investeringen kan lønne seg på lang sikt.

- Jeg vil gjette at bevisstheten rundt regnskogen i Norge har økt, og sånn sett kan de 40 millionene være vel anvendte penger. Det kan være riktig å se på dette som en langsiktig investering, sier han.

Arrangør ikke bekymra Kari Bucher har vært aksjonsleder for TV-aksjonen i fem år. Hun rister på hodet over kostnadskritikken.

- Vi må investere for å få noe igjen. Om du kunne gått i banken med en 200-lapp og fått 1000 kroner i retur, så hadde vel du også gjort det?

Cirka hver femte TV-aksjonskrone kommer ikke regnskogen til gode.

Bucher sier likevel at kostnadsbildet for årets TV-aksjon står seg godt sammenliknet med tidligere tilsvarende aksjoner, og takker TV-aksjonens mange samarbeidspartnere for at ikke kostnadene ble høyere. 

- Jeg er overhodet ikke bekymra over utgiftsnivået fordi jeg vet hvilket arbeid som skal til. Dette er en effektiv innsamlingsaksjon i forhold til mange andre aksjoner. Vi skal ha reklame, bøsser, sikkerhet og mye mer, og vi skal nå ut til hele landet. Det er klart det er visse utgifter knytta til det. Man kan ikke samle inn uten å investere noe, sier hun. 

KRITISK TIL KOSTNADER: BI-professor Anne Welle-Strand. Foto: BI
KRITISK TIL KOSTNADER: BI-professor Anne Welle-Strand. Foto: BI Vis mer