Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Nürnberg-intervjuene - En psykiaters møter med Hitlers mest betrodde menn

Interessant, men noe utdatert. Personene blir for like.

BOK: Strømmen av bøker om den annen verdenskrig ser aldri ut til å ta slutt - denne utgivelsen er både spesiell og interessant. Hvor viktig den er i den store sammenhengen, er imidlertid et åpent spørsmål.

Robert Gellately har redigert boka og forteller manuskriptets merkelige tilblivelseshistorie. Amerikaneren Leon N. Goldensohn kom til Nürnberg som fengselspsykiater da rettssakene mot de nazistiske krigsforbryterne så vidt hadde begynt. Han hadde legeoppsyn med de tiltalte og en del krigsforbrytere som var innkalt som vitner, i alt vel 30 stykker, i en periode på sju måneder.

Daglig kontakt

Blant de tiltalte var Göring, Hess, Keitel, Speer, Kesselring, Kleist og Mannstein. Goldensohn gjennomførte lange formelle intervjuer med fangene, og det er disse som er utgangspunkt for boka.

Goldensohn var født i 1911, ikke i 1919, som det står i etterordet, for da kunne han umulig ha tatt medisinsk embetseksamen i 1936. Han kom altså til Nürnberg i januar 1946 og hadde så å si daglig kontakt med fangene fram til 26. juli samme år. Da dette oppdraget var fullført, returnerte han til New York og drev privat psykiatrisk praksis samtidig som han underviste. Han døde bare 50 år gammel. Notisbøker og delvis utskrevne intervjuer ble lagret hos slektninger, inntil de nylig ble samlet, redigert og publisert.

Sadister

Psykiateren hadde tenkt å bearbeide intervjuene til ei bok - like etter krigen var det psykologiske og psykiatriske aspektet ved den enkelte krigsforbryter og nazileder i fokus. Man forestilte seg at nazismen var et system hvor psykopater, sadister og avstumpede individer hadde kommet til makten.

Nazismens vesen skulle ligge i overgripernes, krigsforbryternes eller den menige brunskjortes psykologi. Slike forklaringer er for lengst forlatt, til fordel for mer komplekse politiske, sosialpsykologiske og sivilisasjonshistoriske teorier.

Rudolf Höss, kommandant i Auschwitz-Birkenau til desember 1943, ble intervjuet av Goldensohn 8., 9. og 11. april 1946, og var på dette tidspunktet klar over at han ville bli hengt. Fangen forsikret psykiateren om at mens han var kommandant ble det ikke laget såpe av menneskefett. Kommandanten antok at det ble gasset i hjel 2,5 millioner jøder i leiren hans, mens det nå synes å være enighet blant forskerne om en million.

Slo ikke

«Vi klippet håret av kvinnene etter at de var blitt avlivet i gasskamrene,» sier mannen. Goldensohn spør om han betrakter seg som sadist: «Nei, jeg slo aldri en fange så lenge jeg var kommandant.» Et annet sted: «Min kone klagde ofte over at jeg var for lite sammen med familien og at jeg levde helt og holdent for arbeidet mitt.» Her må det føyes til at Höss' kone visste hva mannen gjorde.

For å komme seg sånn noenlunde etter sånne utsagn er diktene Czeslaw Milosz skrev fra 1943, samlet i «Reddet» fra 1945. De er gode å ty til fordi de er overskridende og skrevet ikke så langt fra Auschwitz-Birkenau. For eksempel handler siste strofe av «Campo dei Fiori» om en klar vårkveld en søndag i Warszawa i 1943 ( «Men den dagen tenkte jeg bare/på de døendes ensomhet»: «De som dør her, de ensomme/glemt av verden,/vår tale blir for dem/språket på en fjern planet./Til, alt er legende/og mange år har gått/på en ny Campo dei Fiori/vil raseriet blusse opp ved poetens ord.»

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media