SKAL RIVES: Ruseløkka skole i Oslo. Men i mai i år kom plutselig NTNU på banen, skriver artikkelforfatter. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
SKAL RIVES: Ruseløkka skole i Oslo. Men i mai i år kom plutselig NTNU på banen, skriver artikkelforfatter. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpixVis mer

Ruseløkka skole:

NTNU setter lokaldemokratiet på prøve

I sosiale medier har flere på NTNU benyttet seg av universitetets gode navn og rykte.

Meninger

NTNU er fantastisk, og jeg har vært så heldig å gjesteforelese der ved et par anledninger. Det oser av integritet i veggene, og jeg har utelukkende godt å si om alle de fantastiske menneskene som jobber der. Vi har ingenting i nærheten av NTNU når det kommer til faglig integritet i Kongeriket. En kollega av meg sa en gang: Det er to typer ingeniører her til lands: De som har gått NTH, og de som har gått NTNU.

Geir Rognlien Elgvin
Geir Rognlien Elgvin Vis mer

Arkitektur kan være et følsomt tema. Fagfeltet er i utgangspunktet kunsten å planlegge, utforme og oppføre byggverk, og ordet kan betegne både prosessen fram til ferdig byggverk, det ferdige byggverket og kunnskapen om bygging. Politikk er den virksomhet innen et sosialt system som innebærer at mål blir satt, prioriteringer ordnet, verdier fordelt og virkemidler valgt og anvendt. Når gamle bygninger skal erstattes med nye, kan det legges frem mye forskning og empiri fra fagfeltet arkitektur, mens beslutningen om å rive, vil helt klart være en politisk sak. NTNU kan støtte politikerne med forskning og kunnskap, men kan som universitet ikke støtte en pågående politisk kamp.

De fleste jeg kjenner har stor tillit til NTNU, men våren 2017 har universitetet blandet seg inn i politikk. Dette får konsekvenser for 550 barn på Ruseløkka skole i Oslo. Selv sitter jeg i driftsstyret på skolen, og har bodd på Ruseløkka siden 1995. De siste årene har jeg med flere jobbet for at barne- og ungdomsskolen skal være navet i nabolaget. Det har i flere år vært en kamp om tomten Ruseløkka skole ligger på, som er plassert på en av dette kongerikets dyreste kvadrater mellom Slottet og Aker Brygge.

Historien til Ruseløkka skole (1871) er lang. Bygget sto ferdig etter at Slottet var ferdig (1849) og senere Victoria terrasse (1890). Slottet ble tegnet av Linstow, mens Ruseløkka og Victoria terrasse ble tegnet av bergenseren Henrik Thrap-Meyer fra Hannoverskolen. Alle tre byggene var i drift da resten av strøket Ruseløkka ble bygget tett med flotte bygårder og et fantastisk boligområde.

Mens de fleste byggene i området har blitt bevart på en god måte, har Ruseløkka skole blitt klattet på og både fått påbygg og tilbygg. Det arkitekturhistoriske har blitt mindre interessant for hvert år, samtidig så har skolen hatt flere oppgraderinger for å møte nye krav. Sist med en stjernearkitekt, som gjorde en stor oppgradering som var ferdig i 2000. Likevel har lærere, elever, foresatte og Utdanningsetaten langt fra vært fornøyd med skolebygningene, selv om mitt inntrykk er at alle har jobbet for rehabilitering, kombinert med oppgradering.

Oslos byråd bestemte seg først for å rehabilitere skolen (valgflesk 2015), og da det ble byrådsskifte i Oslo høsten 2015, ble det gjort en utredning om skolens fremtid. Denne konkluderte med mye, men det er to hovedpunkter. Først og fremst at ved en rehabillitering, så ville det ikke bli plass til elevene pga høyere krav til arbeidsmiljø for både personalet og elevene. Det andre punktet er at skolen i dagens form ikke anses for å være av høy arkitektonisk verdi.

Fem år før dette, gjorde Byantikvaren i Oslo en grundig vurdering av hvilke skoler som skulle bevares, og anses som viktige. Ruseløkka skole kom langt ned på listen, og til tross for en helt åpen demokratisk prosess, var det ingen i nabolaget som kjempet for at skolen skulle bevares. Driftsstyret på skolen og Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) var enig i beslutningen. Nyheten kom til alle i nabolaget vårt våren 2016. Oslo kommune har fulgt alle retningslinjer for oppføring av skolebygg, og skolebygget ble gjort klar til riving i juni i år. Med unntak av at skolen i sommer ble brukt til antiterrortrening av Beredskapsetaten, er det nå ingen aktivitet der, lyset er slått av, og alt av verdi fjernet.

Men i mai i år kom NTNU plutselig i førersetet på en kampanje et samlet norsk akademia ikke har sett maken til. Kampen er anført av arkitekt Gro Lauvland, som er ansatt som «Førsteamanuensis II» ved Institutt for Arkitektur og teknologi på NTNU. Gjennom all myndighetskontakt har Lauvland brukt “NTNUs støtte” som sannhetsvitne på at Norges fremste universitet støtter en fredning av skolebygningene. NTNU bekrefter på høyeste hold overfor meg at Lauvland har brukt tid på å skrive en politisk bok. Boken er utrolig nok attpåtil støttet av NTNU med 20 000 kroner. Lauvland har fått med seg flere fra NTNU på boken “Må Ruseløkka skole rives?”, som er en blanding av politiske leserbrev skrevet, samt flere uttalelser fra andre.

Boken er blitt delt ut til Oslos byråder, ordfører og hele bystyret. I tillegg er den blitt distribuert til hele Stortinget. NTNU oppfattes som avsender av alle som har mottatt den. Siden jeg kjenner mange politikere, har jeg blitt nedringt av folk som tar boken på alvor, ikke fordi en person har skrevet boken, men fordi den er sendt i NTNUs navn. I sosiale medier har flere på NTNU benyttet seg av universitetets gode navn og rykte, for å støtte Lauvlands vendetta mot byantikvar Janne Wilberg, skolebyggets eier Oslo kommune, og ansvarlige politikere. For meg som har sittet i driftsstyret, og for alle de som har medvirket i FAU på skolen, er saken krystallklar: Vi trenger ny skole på samme tomt. Lauvlands kamp har ført til at skolen nå blir forsinket, og det er skjedd med NTNUs støtte politisk.

Siden ledige skolelokaler ikke er noe vi vasser i her i Tigerstaden, blir barna foreløpig busset til Vollebekk skole i Groruddalen på den andre siden av byen. Jeg skal ikke komme med noen lidelseshistorie om hvordan barna reagerer på unødvendig bussing (i dag 40 minutter hver vei). Dette blir nå forsinket og kan vare lengre enn de planlagte tre årene. Jeg stiller meg svært kritisk og undrende til at NTNU støtter en persons politiske kamp som kun vil føre til sand i maskineriet på det viktigste byggeprosjektet i vårt nabolag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.