Nu er det nok

Det tas til orde for at nu metal er en viktig hybridsjanger som fortjener respekt. Tull og tøys, selvfølgelig, men debatten er interessant.

Frilansskribent og FaroJournal-redaktør Asbjørn Slettemark har fått skulderklapp langt innover i de indre kretser av Oslos rockmiljø for sin kommentarartikkel i mars-utgaven av Natt & Dag. Der forsøker Slettemark etter beste evne å reinvaske nu metal - ingen liten oppgave, all den tid sjangeren er like forhatt som den er populær. Slettemark scorer gode poeng når han peker på at også tidligere tiders hard rock og heavy metal ble møtt med latter og hoderysting av musikkjournalister.

Led Zeppelin, et av rockhistoriens mest tidløse band, ble hånet av musikkpressen i sin samtid. Kiss, tidenes kanskje aller mest gøyale forretningsmenn, ble av en aller annen grunn også pissa på av sin tids skribenter. Nesten 30 år seinere skjer det samme igjen; nåtidas største hardrockband - Limp Bizkit, Linkin Park og Papa Roach - blir enten ignorert eller partert av sånne surmaga karer som meg sjøl.

Men Slettemark sliter med en kortslutning når han setter likhetstegn mellom det å være kritikerforakta i sin egen samtid og respektert om 30 år. Det at store deler av nu metalen er stemplet som en parassittsjanger er vel ikke i seg selv et bevis for at den vil bli berømmet for sitt nybrottsarbeid om et tiår eller tre?

NU METAL er det rockuttrykket som for tida kommuniserer best med unge mennesker i USA, men etter hvert også her i Europa. Linkin Parks «Hybrid Theory» var fjorårets mestselgende plate i statene. Den finnes nå også på over 42457 norske gutterom. Fusjonen mellom metal og rap treffer åpenbart. Men dette gjør ikke sjangeren mindre gjennomskuelig. Både Linkin Park og Limp Bizkit selger fengende, men kalkulert rap-metal et tiår etter at Rage Against The Machine viste massene hvilken molotov cocktail kombinasjonen kan være. Bizkit-sjef Fred Durst er først og fremst grenseløst spekulativ, med tekster skreddersydd for unge gutter som har behov for å deltidshate foreldre, skole og samfunn. «It\'s a fucked up world/a fucked up place» , rapper han, men er ikke i nærheten av å bedrive noe ekte opprør, verken i ord eller musikk. Hip hop og metal er sterke uttrykk som fungerer identitetsskapende for mange unge folk. En miks av de to sjangerne er derfor en drøm for enhver platedirektør med sans for velfylte bankkonti, eksempelvis Fred Durst, som er direktør i svære Interscope Records.

AT DET INNOVATIVE produsentteamet The Neptunes nå også flørter med nu metal på sin nyinnspilling av «In Search Of N.E.R.D.», er ifølge Slettemark selve beviset på at nu metal er viktig. Det er vel snarere bare et bevis på at nu metal er toppen av kommers akkurat nå.

Artikkelforfatteren er musikkjournalist i Dagbladet.

SPEKULATIVT BAND: Artikkelforfatter Håkon Moslet har ingenting til overs for nu metal-musikere som Fred Durst (foran) og hans Limp Bizkit.