Nullede bøker til biblioteket

- Det er ikke riktig når det i debatten om nulling av bøker hevdes at disse bøkene ikke blir kjøpt inn til bibliotekene, sier Jon Bing, leder i Kulturrådet. - Spørsmålet er hvem som skal betale regningen, Kulturrådet eller forlagene.

Bing synes det er utmerket at innkjøpsordningen blir diskutert, men mener at det er visse fakta som åpenbart er blitt oppfattet feil av dem som debatterer.

- Bøkene som vurderes av Kulturrådet, er allerede innkjøpt til spredning på bibliotekene. Saken er den at de bøkene som blir nullet, må betales av forlagene. Vi bruker forresten ikke betegnelsen nullet.

- Hvilken betegnelse bruker dere?

- Vi kaller det å underkjenne bøker.

- Bør vurderingsutvalget og ankenemnda være pålagt å offentliggjøre sine begrunnelser for underkjenning?

- Denne typen vedtak er såkalte forvaltningsvedtak på kollegialt grunnlag, basert på skjønn. Det betyr at det er flere mennesker som drøfter en sak og som kommer fram til en felles konklusjon. Bak denne konklusjonen kan det i og for seg ligge forskjellige typer meninger. Ett medlem mener kanskje at boka har for dårlig språk, en annen at persontegningen er grunn og så videre. Den endelige konklusjonen gir ikke noe innblikk i slike nyanser. Det gjør ikke forvaltningsvedtak på kollegialt grunnlag.

- Like fullt oppleves det av mange som urimelig å ikke få annet enn en standardformulering som begrunnelse?

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Poenget er at vi her står overfor en type beslutning som ikke gir spillerom for å avspeile den enkeltes mening. Denne beslutningen er rett og slett ikke noen bokanmeldelse. Men i praksis har alle medlemmene som regel gitt en skriftlig vurdering på forhånd. Men den er bare til intern bruk.

- Betyr det at ankenemnda gjorde en feil da formannen samlet pressen etter avgjørelsen?

- I dette tilfellet anbefalte jeg at nemnda praktiserte såkalt meroffentlighet i henhold til forvaltningsloven. Deres beslutning er verken konfidensiell eller offentlig. Det blir dermed opp til rådet hvor åpen man vil være. I dette tilfellet var det naturlig med minst mulig hemmelighetskremmeri.

- Enkelte mener at Jahn Thon likevel var litt vel åpenhjertig i sine kommentarer?

- Så vidt jeg kan forstå snakket han generelt om litteraturkritikk. Det får stå for hans regning. Hans utspill må betraktes som en del av dialogen kritikere imellom. Det er for øvrig ikke ankenemnda som er siste instans i disse sakene, men Kulturrådet i møte 29. januar.

- Så saken kan fortsatt endre seg?

- I prinsippet kan den det. Men i praksis ville det være merkelig om Kulturrådet grep inn i en sak de har brukt så mye ressurser på å beslutte.

- Bør bøker som selger spesielt bra, få støtte?

- Jeg ser at slike argumenter er framme i debatten. I dag er dette ikke noe relevant argument i forvaltningen. Jeg kan ikke si annet enn at det dessverre er såpass sjelden skjønnlitteratur selger så godt at dette byr på problemer.