Nullskatt til de rikeste

SKATT: Høyrepartiene fremmer forslag som vil gjøre Norges rikeste til nullskatteytere. Nye hull i formuesskatt og arveavgift kompletterer hullene i kapitalbeskatningen.

De rikeste har aldri betalt særlig mye skatt i Norge. Gjennom hull i skattesystemet klarer de rikeste i det alt vesentlige å komme unna skatt som svir.

Eksempel: Hvis du er i den heldige situasjon at du arver en eiendom som er verdt 100 millioner kroner, må du betale nærmere 20 millioner i arveavgift. Dersom du hadde arvet samme eiendom, men denne gangen var eiendommen eid av et ikke-børsnotert aksjeselskap. Da ville du betalt skatt av ligningsverdien av eiendommen, som regel 10-50 prosent av markedsverdien av eiendommen. I tillegg ville du fått en skatterabatt på 70 prosent av ligningsverdien. På den måten kan 100 millioner i reell formue bli redusert til ned mot 3 millioner kroner. Arver man i tillegg litt gjeld, slipper man fort å betale arveavgift i det hele tatt.

Vår regjering er i ferd med å foreta en systematisk gjennomgang av skattesystemet for å tette disse hullene. Vi har gjort en del med formuesskatten, der mer reell verdsetting av formue har gjort det mulig å øke bunnfradraget fra 151 000 til 350 000. På den måten betales formuesskatten nå i mye større grad av dem som faktisk er rike. 300 000 flere har etter dette helt sluppet å betale formuesskatt, mens noen av de rikeste betaler mer enn en million kroner mer i formuesskatt i år i forhold til 2005. Vi har varslet at arveavgiften står for tur.

Men høyresiden vil gå den andre veien. Nylig har partiene på høyresiden fremmet forslag som vil utvide hullene i skattesystemet ytterligere, for å forsikre seg om at de rikeste helt slipper å betale skatt.

De rikeste lever av kapitalinntekt, ikke lønnsinntekt. Høy skatt på lønnsinntekt tar derfor ikke de rikeste, samtidig som skjermingsfradraget sikrer at de slipper å betale utbytteskatt, og vi har allerede vist svakhetene i arveavgiften.

Et forslag går ut på at det ikke skal betales arveavgift overhodet ved arv av familieeide bedrifter. Reitanbrødrene ble nylig dømt til å betale 250 millioner kroner i en arveavgiftsstrid etter at de hadde fått overført vesentlige deler av pappa Odds REMA 1000-imperium. Denne summen er tilstrekkelig til å øke sosialhjelpa til alle mottakere med 5 prosent. Hadde de borgerlige partienes forslag blitt vedtatt, ville Reitanbrødrene helt sluppet å betale arveavgift.

Et annet forslag er å unnta det som kalles arbeidende kapital for formuesskatt. Arbeidende kapital er næringsformue, dvs. all formue som er knytta til aksjer og personlig eide selskaper. Vedtas dette forslaget betyr det at de rikeste også vil slippe å betale formuesskatt.