Nullskattesnylterne

Dette kunne vært så mye bedre.

CD: Nullskattesnylterne. Smatt på navnet og du forstår raskt at dette ikke er noe kjære mor. Jeg liker bandet like mye som jeg misliker det. Namsoskvintetten leverer blyinnholdig høyoktanrock av høy party- og lokkale -faktor. Jeg har sett dem live - på Bylarm i Bergen - og det var en audiovisuell fornøyelse av den typen som får publikum til å fly i skytteltrafikk mellom ølkranene og scenen.

Nullskattesnylterne er et drivende morsomt energioverskudd av tre grep, overstyrte gitarer og lettbeinte melodier. Ikke noe revolusjonerende eller pirrende utover det det utgir seg som - og er dyktig utført og bra produsert. Bandet synger også på norsk, og det skal de ha honnør for - det er ikke så mange norske band som velger morsmålet. Jeg forventer ikke kvalitetstekster fra denne kanten, men at de bare er et par hakk bedre enn Luxus Leverposteis analpoesi, er skuffende.