Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Nullskattesnylterne

Tut og kjør-rock.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: Nullskattesnylterne er et frodig og heidundrande partyband fra Namsos-traktene. De verken fornyer eller revolusjonerer tregrepsrocken, men har det morsomt. Og det smitter over på lytteren. Det er fornøyelig å høre gjengen et par ganger på cd, men slitestyrken er ikke videre stor. Interessen for Nullskattesnylterne som plateband er begrenset. På scenen er gjengen et syn, for som trøndere flest er de flinke til å få fart i publikum. Bandet synger på norsk, og selv om tekstene ikke lodder noen dybde, skal de ha honnør for å spytte ut meldinger på morsmålet. Dessuten er ikke tekstene så platte som på «Fortar hardar høgar» (2004), der de forsøkte å gå Luxus Leverpostei i næringa. Nullskattesnylterne insisterer på å spille enkel og ujålete gitarrock, men denne gang er de noe mer punka - litt mer Ramones, et sted mellom Ingenting og Johndoe.