Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Byutvikling

Nullvekstmål bidrar til bedre bymiljø

Vi mener at nullvekstmålets styrker klart overgår svakhetene. Det er likevel rom for forbedringer.

ELBIL ER OGSÅ BIL: Et argument for å skrote nullvekstmålet er at innfasing av elbiler gir utslippsreduksjon, som gjør målet mindre relevant. Men en elbil er fortsatt en bil, den bruker også veikapasitet og parkeringsareal og bidrar til kø, ulykker, støy og svevestøv, skriver innsenderne. Foto: Jens O. Kvale / NTB Scanpix
ELBIL ER OGSÅ BIL: Et argument for å skrote nullvekstmålet er at innfasing av elbiler gir utslippsreduksjon, som gjør målet mindre relevant. Men en elbil er fortsatt en bil, den bruker også veikapasitet og parkeringsareal og bidrar til kø, ulykker, støy og svevestøv, skriver innsenderne. Foto: Jens O. Kvale / NTB Scanpix Vis mer
Meninger

Nullvekstmålet fastslår at den totale kjørelengden ikke skal øke i de store byområdene.

Rett før kommunevalget ble det inngått et bompengeforlik som stadfester at nullvekstmålet nå skal revideres. Utfallet av dette vil, etter vår mening, sterkt påvirke areal- og transportutviklingen i byområdene. Vi baserer dette på egen forskning om hvordan kommuner, fylkeskommuner og staten samarbeider for å utvikle attraktive og levende byer, med lave klimagassutslipp.

Nullvekstmålet knyttes ofte til argumenter om at mindre biltrafikk gir bedre plass til kollektivtransport, syklende og gående i byene. I et innlegg i Aftenposten 15. desember argumenterer byrådsleder Raymond Johansen og byråd for byutvikling Hanna Marcussen for at nullvekstmålet må forsterkes, ikke skrotes.

De peker på at nullvekstmålet har vært et viktig premiss for å snu en bilbasert byutvikling, og at det er sentralt i arbeidet for å oppnå ren luft i byene, trygge skoleveier, næringslivets konkurransekraft og reduserte klimagassutslipp.

Et av argumentene som brukes for å skrote nullvekstmålet er at innfasing av elbiler gir utslippsreduksjon, som gjør målet mindre relevant. Men en elbil er fortsatt en bil. Gjeldende nasjonal transportplan slår fast at nullvekstmålet er et virkemiddel for å oppnå en rekke ulike mål, i tillegg til reduserte klimagassutslipp.

Her påpekes det at elbiler «bruker like mye veikapasitet og parkeringsareal som diesel- og bensinbiler, og bidrar til kø, ulykker, støy og svevestøv».

Transportplanen viser også til mål om at det skal være godt å bo og arbeide i byområdene, og at de skal ha trivelige sentrumsområder og bomiljø, i tillegg til at flere skal gå, sykle og ta kollektivtransport.

Fortsatt vekst i biltrafikken reduserer mulighetene for å nå slike mål, selv om bensin og diesel byttes ut med elektrisitet.

Det er rom for forbedringer av nullvekstmålet. I forskningsintervjuer vi har foretatt kommer det blant annet fram utfordringer knyttet til hvordan nullvekst måles og at næringstransport ikke inkluderes (bare persontransport). Vi mener likevel at målets styrker klart overgår svakhetene.

Noe av det viktigste er at nullvekstmålet de siste seks til sju åra, har fungert som et felles mål for ulike aktører som alle sitter med hver sin brikke i puslespillet for å skape attraktive byer med lave utslipp.

Å få til dette krever bredt samarbeid over tid, med en felles referanseramme.

For folkehelsekoordinatoren er nullvekstmålet relevant i arbeidet med å få flere til å gå og sykle. For veiplanleggeren er det relevant i vurderingene av hvilke konsekvenser nye og bedre veier gir. Arealplanleggeren vil vurdere om bygging av et nytt kontorbygg eller boligfelt vil gi mer biltrafikk i byen.

Nullvekstmålet danner også kjernen i samarbeidet mellom kommuner, fylkeskommuner og staten om byutvikling gjennom byvekstavtalene.

Diskusjonen om revidering av nullvekstmålet dreier seg blant annet om hvorvidt det skal deles opp i flere og mer spesifikke mål i nasjonal transportplan, for eksempel for framkommelighet, ulykker og støy.

Vi mener imidlertid at styrken i nullvekstmålet ligger i at det tar opp i seg bredden og kompleksiteten i areal- og transportpolitikken. Nullvekstmålet gir politikere og fagfolk i kommuner og fylkeskommune, private aktører, statlige transportetater og departement en felles referanseramme for areal- og transportutvikling.

Vi fraråder derfor at nullvekstmålet skrotes.