TRUER MATFATET: Plast truer livet i alle verdenshavene og matressursene i havet, men også vår økonomi i framtida. Det gjelder ikke minst for en havnasjon som Norge, skriver innsenderen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
TRUER MATFATET: Plast truer livet i alle verdenshavene og matressursene i havet, men også vår økonomi i framtida. Det gjelder ikke minst for en havnasjon som Norge, skriver innsenderen. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpixVis mer

Debatt: Miljøforurensning

Nullvisjon for plast i havet

Med våren kommer plastsøppelet til syne. Plast utgjør 80 prosent av alt avfall som havner i havet. Det brytes langsomt ned og fraktes over landegrensene. FNs miljøforsamling møtes denne uka. Der arbeider Norge for et sterkere internasjonalt rammeverk mot plastforsøpling.

Meninger

FNs miljøforsamling er stedet hvor verdens miljøministre kan ta opp nye problemstillinger, se miljøproblemer i sammenheng og finne løsninger i fellesskap.

Ola Elvestuen.
Ola Elvestuen. Vis mer

På forrige møte i FNs miljøforsamling UNEA, i 2017, ble det vedtatt en nullvisjon for tilførsel av plast til havet. Den var det Norge som tok initiativ til. Norge har bygd opp denne saken i FNs miljøforsamling siden 2014.

Nå må vi følge opp for å realisere nullvisjonen i praksis. Plast hører ikke hjemme i havet, enkelt og greit. For å klare det, trenger vi et sterkere og mer forpliktende internasjonalt samarbeid. Norge legger fram forslag til vedtak om dette på FNs miljøforsamling i Nairobi som pågår nå, og hvor jeg deltar de to siste dagene.

I 2017 ble det lagt fram en rapport som viser at det er store mangler i det internasjonale avtaleverket. Internasjonale avtaler har ikke klart å forhindre en rask økning i plastavfall til alle havområder. Med havstrømmene blir dette avfallet spredd til områder langt unna, både små øystater og øde strender på Svalbard.

Dette viser med all tydelighet at vi må samarbeide over landegrensene. Alle må feie for egen dør, men det hjelper lite når avfallet kommer fra naboer langt unna.

I Norge har vi en god avfallshåndtering, men likevel havner plastavfall og mikroplast i havet her også. Vi må stille enda strengere krav. Derfor har vi blant annet et samarbeid med næringslivet for å redusere bruken av engangsplast, vi har støtteordninger for å rydde strender og samle inn plastavfall og vi vil komme med nye tiltak mot mikroplast.

Men i mange store utviklingsland og framvoksende økonomier, finnes det omtrent ingen avfallshåndtering i det hele tatt. Hvis det ikke finnes søppelkasser, noen som tømmer søppelkassene og noen som håndterer avfallet, så hoper det seg opp i enda større grad. Avfallet går etter hvert med bekker og elver til det havner i havet.

Det er altså ingen tvil om at vi trenger et sterkere internasjonalt rammeverk. Første skritt er å få i gang en prosess hvor landene kan diskutere hva et slikt nytt rammeverk skal være og hva det skal inneholde.

Dette krever tålmodighet og utholdenhet. Norge vil fortsatt være en sterk pådriver. Dette gjenspeiler seg også i regjeringsplattformen fra Granavolden. Der slår vi fast at Norge skal ta initiativ til en ny internasjonal avtale mot marin forsøpling.

I resolusjonen foreslår Norge å sette ned en arbeidsgruppe som skal legge fram anbefalinger på FNs femte miljøforsamling i 2021 om hvordan et internasjonalt rammeverk kan utformes. Norge vil at gruppa skal vurdere elementer til en rettslig bindende avtale.

Vi foreslår også umiddelbare tiltak, der det opprettes et faglig råd som skal sammenstille kunnskapen om kildene til havforsøpling, hvor store mengder det utgjør og hvilke konsekvenser det har. Vi vil styrke koordineringen og rådgivningen i FN på dette området. Dette er sterkt etterspurt, mange land vet ikke hvor de skal begynne og hva som er gode og dårlige tiltak.

Norge har lagt fram forslaget til resolusjon sammen med Japan og Sri Lanka. Forhandlingene på FNs miljøforsamling i Nairobi har pågått i over ei uke, og det er harde dragkamper. Norges forslag er svært ambisiøst på flere punkter, så det er ingen enkel oppgave. Vi må ha is i magen og jobbe langsiktig for å få et godt resultat.

Plast brytes langsomt ned – det tar 450 år å bryte ned en plastflaske, et fiskesnøre kan ta 600 år og en plastpose 10–20 år. Det sier seg selv at plasten hoper seg opp dersom den havner i naturen.

Plast på avveie er skadelig på minst tre måter. For det første kan dyr skades direkte av å vikle seg inn i fiskegarn, kabler eller annet avfall. Hvert år blir det funnet reinsdyr på Svalbard med geviret viklet inn i fiskegarn. De har dødd, slik at de dør en langsom og smertefull død.

For det andre kan fisk, dyr og fugl forveksle plastbiter med mat. Plasten kan sette seg fast i halsen og kvele fuglen, eller havne i magen og hindre næringsopptak. I Nordsjøen er det antatt at 95 prosent av sjøfuglen havhest har plast i magen. Bildene av hvalen fra Sotra med magen full av plast gikk verden rundt og ble en vekker for mange.

Den tredje skadevirkningen er den mest usynlige, men kanskje den farligste. Den skyldes at plast ikke brytes ned, den brytes bare opp i mindre og mindre biter. Bitte små plastpartikler tas opp i næringskjeden, såkalt mikroplast og nanoplast. Noen av kildene til mikroplast i Norge er slitasje fra bildekk, gummigranulat fra kunstgressbaner, klesplagg laget av plastmaterialer og kosmetikk.

Kjemikalier i plasten frigjøres, inkludert miljøgifter som har klebet seg fast til den, tas inn av dyreplankton og fisk, og kan ende hos dyr og mennesker.

Vi mangler kunnskap om hvorvidt mikroplast er en kilde til helseskader hos mennesker. Det har rett og slett ikke vært gjennomført nok forskning på dette. Norge har derfor gitt støtte til et samarbeid mellom Verdens helseorganisasjon og FNs miljøprogram for å se nærmere på sammenhengen mellom mikroplast og menneskers helse.

Plast truer livet i alle verdenshavene og matressursene i havet, men også vår økonomi i framtida. Det gjelder ikke minst for en havnasjon som Norge. Derfor er det så viktig å få på plass en avtale for å begrense tilførslene av plast og mikroplast til havet.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.