Nusselige nisser

Hagenissene i «Gnomeo og Julie» er triveligere enn man kunne frykte.

FILM: Baz Luhrmann plasserte «Romeo + Juliet» i moderne gangsteromgivelser, men beholdt dialogen på jambisk pentameter. Mange syntes det var forfriskende og oppfinnsomt. Elton John har en annen idè: han forvandler det velkjente paret til hagenisser og plasserer dem i en engelsk forstadshage.  

Jeg vet, det er tre ord som stikker seg ut i forrige setning, så la meg forklare. Sir Elton John har i 11 år vært involvert i en oppdatering av Shakespeares tenåringstragedie. Prosjektet har møtt mye motstand på sin vei mot kinopremiere. Så kan man spørre seg om hvorfor pianomannen som har alt og har gitt bort halvparten skulle ønske å produsere en animasjonsfilm der slektene Montague og Capulet, «two households, both alike in dignity», består av røde og blå hagenisser.  

Fin gjeng
Eller, man kan la spørsmålet ligge og i stedet vurdere om resultatet er moro for unga. Tittelen er mindre nusselig på norsk, siden «gnom» er mer av et skjellsord. Dessuten har ikke nordmenn et like nært forhold til hagenisser som britene, men i «Gnomeo og Julie» møter vi et variert galleri av hagefigurer som våkner til liv når menneskene drar på jobb eller legger seg til å sove.  

Kjente toner
Selv om rollelista inkluderer en statue av William Shakespeare som kaster seg ut i en diskusjon med Romeo om hvordan historien bør slutte, er det best å ikke tenke for mye på den store dikteren. Regissør Kelly Asbury («Shrek 2») gir oss en søt kjærlighetshistorie der ingen nødvendigvis begår selvmord, men der Gnomeo og Julie lever ut sin forelskelse i ly av busker og hagegjerde, mens deres familier holder nabofeiden gående med fryktinngytende gressklippere og annen 3D-vennlig moro. At handlingen fargelegges av en rekke Elton John-klassikere (og et par nyskrevne låter) er også et pluss, selv om arrangementene tid tider er mer sviskeglatte enn i originalutgavene.