Ny All Saints

Elegant, men noe pregløs All Saints-oppfølger.

All Saints er limousinvarianten blant mer eller mindre sammensatte og produsentstyrte engelske popgrupper. Men med en mengde kjendisforpliktelser å følge opp (Nicole Appleton har vært forlovet med Robbie Williams, nå leier hun lanke med Liam Gallagher) kan det bli liten tid til å lage plate. Med hjelp av Madonna-produsent William Orbit har imidlertid All Saints omsider klart å få ferdig en oppfølger. Om den kan det sies at den har den samme soul/r'n'b-tilnærmingen til dansbar popmusikk som debuten fra 97. Både Orbit og Karl Gordon gir «Saints & Sinners» et sofistikert, divaaktig preg, preget av lekenhet og produksjonsmessig overskudd. Og jentene synger med naturlig eleganse og ynde.

Problemet med All Saints er deres noe upersonlige stil. Bare sjelden, som i den forrykende tittellåta, høres det ut som om dette er viktig for dem. Når det er sagt: «Saints & Sinners» har langt mer substans og stil enn det man kunne frykte. Moralen må være at også ekte tabloid-babes kan lage bra skiver.