Ny åpenhet om landkunnskap

På nettsiden Landinfo.no. legges nå ut detaljert informasjon om hjemlandet til asylsøkere og flyktninger i Norge. Dermed vil alle interesserte kunne få bedre innsyn i hva myndighetene baserer seg på i vurderingen av asylsøknader.

DET ER ALLMENN enighet om at Norge skal gi beskyttelse til personer som risikerer forfølgelse i hjemlandet. Denne holdningen er i overensstemmelse med FNs flyktningkonvensjon og med verdier som står sterkt i det norske samfunnet. Uenighet oppstår i konkrete saker hvor det er ulike oppfatninger om en asylsøker faktisk risikerer forfølgelse ved retur til hjemlandet eller om det av andre grunner ville være inhumant å avslå asylsøknaden. Utlendingsforvaltningen har som mål å treffe riktige og rettferdige vedtak som gir beskyttelse til dem som trenger det. Både politikerne og befolkningen ellers skal ha tillit til at dette faktisk skjer i Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE).

EN HELT NØDVENDIG forutsetning for å treffe korrekte avgjørelser er at utlendingsforvaltningen har inngående kjennskap til asylsøkernes hjemland. For å kunne vurdere om en søker risikerer forfølgelse hvis han eller hun reiser hjem, kreves det korrekt og oppdatert informasjon om forholdene i hjemlandet. Helt siden dagens utlendingsforvaltning ble etablert på slutten av 80-tallet, har det vært arbeidet systematisk med å bygge opp kompetanse og kunnskap som sikrer et godt informasjonsgrunnlag i saksbehandlingen. Blant annet for å styrke dette arbeidet ble Utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon (Landinfo) opprettet januar 2005. Enheten skal på faglig uavhengig grunnlag skaffe til veie informasjon om asylsøkeres hjemland som det er behov for i forvaltningen. Landinfo har også som oppgave å gjøre offentligheten kjent med landinformasjonen som anvendes som beslutningsgrunnlag i utlendingsforvaltningen. Å fremskaffe korrekt og oppdatert informasjon om de landene asylsøkerne kommer fra, byr på flere utfordringer. I flere av landene det dreier seg om, slik som for eksempel Somalia og Afghanistan, er det på grunn av manglende sikkerhet i store deler av landet vanskelig å skaffe pålitelig informasjon. I andre land kan det være et sterkt undertrykkende regime med utstrakt kontroll som hindrer god tilgang på informasjon. Et annet generelt trekk er at man står overfor store informasjonsmengder med mange kilder som ønsker å gi sin versjon - versjoner som kan være innbyrdes motstridende. Forvaltningens arbeid med å innhente troverdig informasjon som kan legges til grunn i saksbehandlingen, krever derfor høy kompetanse med både god kunnskap om de aktuelle landene og kildekritisk bevissthet. I tillegg må det stilles strenge krav til faglig integritet med tanke på at informasjonen skal brukes som grunnlag i avgjørelser som er bestemmende for individers sikkerhet og livssituasjon. Det må ikke herske tvil om at målet er å innhente dekkende og korrekt informasjon og at ingen utenforliggende interesser kan styre denne virksomheten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

LANDINFO er en del av utlendingsforvaltningen, men er samtidig faglig uavhengig i sitt arbeid med å gjøre tilgjengelig landinformasjon UDI, UNE og Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) trenger i sin saksbehandling. Uavhengigheten innebærer at nevnte etater ikke kan instruere eller legge føringer på hva de faglige resultatene av virksomheten i Landinfo skal være. Uavhengigheten betyr også at Landinfos medarbeidere ikke er involvert i vedtak som treffes eller den praksis som utformes i UNE og UDI. Landinfo skal for eksempel ikke uttale seg om en konkret søkers risiko for forfølgelse i hjemlandet. Enhetens ansvar er å gjøre tilgjengelig faktisk informasjon, og eventuelt vurdere kilders troverdighet. Denne faglige uavhengigheten bør åpenbart styrke tilliten til at utredningen av det faktiske grunnlaget i asylsaker skjer på en uhildet måte. En viktig del av det informasjonstilfanget Landinfo baserer seg på, er selvfølgelig hentet fra velkjente og anerkjente kilder slik som Amnesty International, FNs Høykommissær for flyktninger (UNHCR), Human Rights Watch og International Crisis Group. Men den informasjonen som Landinfo blir bedt om å innhente, er ofte svært spesifikk og detaljert. Det vil si informasjon som vanligvis ikke finnes i brede oversikter fra velkjente kilder. Ofte er det også spørsmål om hvordan lover og regler faktisk praktiseres i et land, som kan avvike fra det som er lovens bokstav og fra uttalelser gitt av landets myndighetspersoner. I mange tilfeller dreier det seg også om informasjon som er sensitiv både i personlig og politisk forstand.

ET SENTRALT instrument i Landinfos informasjonsinnhenting er å reise til de aktuelle landene for å foreta undersøkelser på stedet. En rekke ulike typer kilder blir konsultert, slik som menneskerettighetsorganisasjoner, journalister, advokater, politiske partier, etniske grupper, religiøse trossamfunn og myndighetspersoner. Den førstehåndskunnskap man får i møte med representanter for ulike deler av samfunnet, anser vi uvurderlig for den samlede kompetanse vi opparbeider. Landinfo deltar også i et aktivt samarbeid med liknende faginstanser i andre europeiske land, særlig de nordiske. Gjennom informasjonsutveksling øker vårt tilfang, og i møte med andre fagmiljøer får vi anledning til å prøve ut holdbarheten av den informasjonen vi har.

ENHVER SOM har en søknad til behandling i en offentlig instans, har etter forvaltningsloven rett til å gjøre seg kjent med grunnlaget for avgjørelsen. Det gjelder også asylsøkere. For å bedre innsyn på dette området lanseres i disse dager nettsiden Landinfo.no. På dette nettstedet vil Landinfo legge ut oversikter over det kildetilfanget og den informasjonen som er opparbeidet for de enkelte landene. Målet er å vise det informasjonsgrunnlaget Landinfo formidler til UDI og UNE og som brukes i asylsaksbehandlingen. Materialet vil også omfatte rapporter utarbeidet av Landinfos medarbeidere, deriblant reiserapporter. Men noen av disse rapportene vil i sin opprinnelige versjon være unntatt offentlighet. Det gjelder rapporter som er basert på kilder som ikke ønsker å bli eksponert for offentligheten. Som regel vil det være fordi kildens sikkerhet kan bli truet eller at kildens forhold til landets myndigheter kan bli vanskeliggjort. Dette må vi respektere, og vil også være en forutsetning for at vi i det hele tatt kan få informasjon. Vi tar likevel sikte på å lage redegjørelser som kan publiseres. I den grad det lar seg gjøre, vil så mye som mulig av hovedinnholdet i rapportene bli bevart, men kildehenvisninger og andre sensitive opplysninger vil være fjernet. Alle interesserte, og særlig organisasjoner som NOAS, asyladvokater og andre som er direkte engasjert i spørsmål knyttet til asylsøkere, vil gjennom Landinfo.no få et bedre innsyn i hva myndighetene baserer seg på i vurdering av asylsøknader. Landinfo på sin side ser på denne åpenheten som et middel til å skjerpe og forbedre sitt arbeid med å fremskaffe korrekt informasjon som kan sikre riktige og rettferdige avgjørelser. I denne sammenhengen er det åpenbart nyttig å bli sett i kortene, og alle som mener å se svakheter i den informasjonen som presenteres, bør melde fra.