Ny barnehagefinansiering

BARNEHAGEDEKNING: Det har stormet rundt håndteringen av barnehageplassene til statsrådene. Konsekvensen er at maksprisen står for fall, mener artikkelforfatteren.

Sist uke ble det kjent at det ble betalt mer enn makspris for barnehageplasser til statsråd Sylvia Brustads og statsråd Erik Solheims barn. Etter dette har det stormet rundt håndteringen av barnehageplassene til regjeringen, hvilket er helt naturlig. Statsministerens kontor (SMK) har med hjelp av Kunnskapsdepartementet skutt seg selv i foten med ordningen de har laget for sine to statsråder.

REGJERINGENS barnehagepolitikk bygger på barnehageforliket og regjeringserklæringen. Den hviler på behovsdekning av barnehageplasser, makspris og økonomisk likebehandling. Årsaken til at regjeringen er kommet i et slikt uføre, er at økonomisk likebehandling av barn i alle barnehager ikke er på plass. Hadde det vært slik, ville de allerede nå kunne hatt oppnådd full behovsdekning. For å reparere konsekvensene av dette for regjeringsmedlemmene, avvikler de samtidig maksprisen. Private Barnehagers Landsforbund (PLB) er enig i at statsråder må ha tilgang på barnehageplasser på samme måte som stortingsrepresentanter. Hadde SMK gjort dette på samme måte som Stortinget, ville statsrådenes barn fått vanlig plass i en bedriftsbarnehage. Resultatet av at SMK har kjøpt barnehageplasser til sine statsråder over makspris, er at foreldre med barn i barnehagekø og foreldre til over 100 000 barn i private barnehager nå har fått se hvor vannvittig urettferdig dagens barnehagefinansiering er. SMK skal ha takk for hjelpen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Å KJØPE barnehageplass slik Stortinget, Dagbladet og andre bedrifter gjør er helt legalt, og nødvendig av to grunner. For det første er det for få plasser. For det andre har barn i private barnehager bare krav på 85 prosent av det barn i kommunale barnehager mottar i offentlige overføringer. I realiteten er dette mindre enn 85 prosent, og differansen utgjør i gjennomsnitt ca 1900,- per barn per måned for barn under 3 år. At Stortinget, og nå også regjeringen, betaler seg inn i barnehager er naturlig. De er avhengige av et tilbud med høy kvalitet, som er brukertilpasset samt at barnehagen har ordnede lønns- og arbeidsforhold. Ekstraregningen er Stortinget og regjeringens erkjennelse av at dagens finansieringssystem for barn i private barnehager er for dårlig. Det er naturlig at folk reagerer når det betales over 4000,- mer enn makspris per måned. De fleste barnehager har enkelte bedriftsplasser, mens resten av foreldrene betaler makspris. Dette gir barnehagene muligheter til å kunne gi et tilbud med høy kvalitet, og til å ha bra lønns- og arbeidsvilkår for sine ansatte. Det kommer alle barn i bedriftsbarnehagen til gode. PBL unner alle barnehager som har fått i stand slike ordninger de goder de har fått. PBL har store problemer med å se en bedre fordeling av godene i slike ordninger , eller noen form for omfordeling fra rike til fattige.

UTFORDRINGEN for de private barnehagene er hvordan de skal finansiere manglende oppfølging av § 15 i barnehageloven, som sier at barn i barnehage skal behandles likeverdig i forhold til offentlige tilskudd. Å motta mellom 80 og 85 prosent av tilskuddet barn i kommunale barnehager får, er ikke likeverdig behandling av barna i de private barnehagene.Kvaliteten settes daglig under press i de private barnehagene, og jeg kan garantere at dette ikke er en ønsket situasjon fra barnehagenes side. Og det er ikke PBL alene om å konstatere: LO/Fagforbundet, Utdanningsforbundet, KFO og PBL tok dette opp i fellesskap med Kunnskapsdepartementet under årets tarifforhandlinger. Resultatet var et brev som påpeker ytterligere svekkelser ved en allerede dårlig finansieringsordning. De ansattes organisasjoner viste i dette tilfellet et betydelig større ansvar enn regjeringen. Krav innfridd i den halvparten av barnehagene som er kommunale ble utsatt, og partene (arbeidstakerorganisasjonene og PBL) ble enige om i fellesskap å ta finansieringen av de private barnehagene opp med de sentrale myndigheter.PBL skjønner godt at fagforeningene reagerer. Et av målene i regjeringserklæringen var at ansatte i private barnehager skulle ha likverdige lønns- og arbeidsvilkår med dem som jobber i kommunale barnehager.

FOR PRIVATE barnehager er det derfor et desperat behov for finansiering av kvalitet, brukertilpasning og lønns- og arbeidsvilkår på linje med de kommunale. Vi trodde dette var en kamp om en rettferdig finansieringsordning fra staten til de private barnehagene. Etter at SMK har åpnet for at manglende statlig finansiering nå kan kreves inn av foreldrene selv, vil dette ordne seg: Kan betales av foreldrene, blir nok til skal betales av foreldrene. For foreldrene betyr det at de får tilstrekkelig plasser med høy kvalitet og god brukertilpasning. For barnehagene betyr det at de får levert det produktet de mener barna har krav på, og de kan gi de ansatte den lønnen de fortjener. Resultatet er at maksprisen vil være historie. Ønsker regjeringen likevel ikke å avvikle maksprisen, må de raskt få et godt finansieringssystem som gir reell likebehandling av alle barn i norske barnehager. Et system basert på øremerkede statlige driftstilskudd direkte til de private barnehagene. Regjeringen, og ikke minst statsråd Øystein Djupedal, hadde høye ambisjoner. Effekten merkes i liten grad ute i barnehagene.