Ny bok hudfletter TV 2-miljø

Finn H. Andreassen går hardt ut mot både sjefer og kolleger i sin nye bok. Der tar han et oppgjør med forholdene i TV 2, hvor han satt i ledelsen i nesten ti år.

I dag lanserer han boka «Subjektivt kamera - Bak kulissene i mediehuset TV 2». Der forteller han om de ti første åra i TV 2-historien, sett gjennom hans øyne. Andreassen ble ansatt i 1991 og var med på å utvikle kanalen fram mot sendestart høsten 1992. Han sluttet i 2000, etter at Kåre Valebrokk hadde tatt over som sjef for kanalen. De to var sterkt uenige i den videre strategien.

- Jeg har tygd på dette materialet i flere år, men da jeg sluttet i TV 2 inngikk Kåre og jeg en avtale om at jeg ikke skulle gå ut og fortelle om hva som foregikk i kanalen. Men nå har det gått fire år, og da jeg tok kontakt med Kåre igjen, hadde han ingen innvendinger. Tvert imot, han oppfordret meg på det sterkeste til å skrive boka, og det synes jeg var åpent og realt av ham, forteller Andreassen.

Ikke bare venner

Stein Kåre Kristiansen og Pål T. Jørgensen jobbet sammen med Andreassen i TV2, men de delte ikke hans syn på hva slags journalistikk kanalen burde bedrive. Andreassen mener han ble utsatt for en bakvaskelseskampanje med de to i spissen da han konkurrerte med Kåre Valebrokk om toppjobben i TV 2. Verken Kristiansen eller Jørgensen er nådige i sin karakteristikk av Andreassens utsagn i boka.

- Vås! er alt aktualitetsredaktør Kristiansen vil si. Programleder Pål T. Jørgensen er litt mer snakkesalig:

- Jo mer jeg hører fra denne boka, jo mer virker den som en eneste lang diagnose. Den er kunnskapsløs og uetterrettelig og med store innslag av paranoia og pompøsitet. Det nytter nesten ikke å begynne å kommentere slike påstander som Andreassen kommer med, han lever åpenbart i en konspiratorisk verden selv, sier Jørgensen.

Ikke bare venner

Finn H. Andreassen har vært forberedt på sterke reaksjoner.

- Jeg har møtt mange såkalte kjendiser som har mistet bakkekontakten, så slike utsagn forteller vel mer om ham enn om meg. Jeg vet jo at det står kontroversielle ting i boka, og var forberedt på å bli skjelt ut og kalt idiot. Men det lever jeg godt med, journalister skal ikke bare ha venner, sier Andreassen.

Han mener det er viktig at også det som foregår bak lukkede dører i mediebedriftene når fram til offentligheten.

- Jeg kan ikke skjønne hvorfor det er så mye vanskeligere å løfte på lokket innenfor mediebedrifter enn innenfor andre bedrifter eller organisasjoner.

Det er flere grunner til at Andreassen kommer med boka nå.

- Hadde jeg ventet lenger, ville stoffet blitt for gammelt. Det jeg skriver om, foregikk fem til femten år tilbake i tid. Dette er jo nyere historie, historien rundt et norsk medieeventyr, sier Andreassen.

Pål T. Jørgensen har ingen planer om å kjøpe boka.

- Men hvis noen slenger den på bordet foran meg, skal jeg bla i den, sier han.

Det lyktes ikke Dagbladet å komme i kontakt med TV 2-sjef Kåre Valebrokk i går.

Om kampen om toppjobben i TV 2:

«Det gikk derfor ikke lang tid før jeg fikk forlydender om at Pål T. Jørgensen og Stein Kåre Kristiansen argumenterte sterkt mot mitt kandidatur. De rapportene jeg mottok fra gode venner, fortalte om noe som liknet en intern kampanje».

«Jeg ble naturlig nok ganske forbannet på framgangsmåte. Ikke fordi Valebrokk ble foretrukket foran meg - noe slikt var jeg forberedt på - men på grunn av den manglende kommunikasjon og uærlighet som hadde rådet, spesielt fra styreformannens (Jan Erik Knarbakk, red.anm) side».

Om Pål T. Jørgensen og Stein Kåre Kristiansen:

«Mer underlig var det at Valebrokk knyttet spesielle bånd til den politiske redaksjonen, spesielt til Stein Kåre Kristiansen og Pål T. Jørgensen. De ble en slags særegen premissleverandør for det som skjedde i nyhetsredaksjonen, utenom organisasjonskart og kommandolinjer. En slags stat i staten».

«Det heftige opptrinnet på Tostrupkjelleren, der Pål T. og Stein Kåre høylytt anklaget Per Ståle og Nils Gunnar for å være inkompetente i påhør av et dusin sentrale politikere og yrkeskolleger, ble bare en bekreftelse på denne maktkampen. Opptrinnet var så pinlig at selv garvede pressefolk sperret opp øynene».

«Interessant var det å registrere at Pål T. Jørgensen like etter jeg forlot tv-stasjonen, fikk sitt eget program og at Stein Kåre Kristiansen ble fast politisk kommentator og leder av aktualitetsavdelingen».

Ettersom styreformannen (Knarbakk) - samboer med nesleder (Per Kristian Foss, red. anm.) i Høyre - var en nær venn med Pål T. Jørgensen og Stein Kåre Kristiansen, var det vel ikke så underlig at Valebrokk gjorde et slikt valg».

Finn H. Andreassen om Kåre Valebrokk:

«Han (Kåre Valebrokk) dokumenterte stadig at han ikke var noen flittig tv-seer. (...) Et halvt år etter at han tiltrådte i sjefsjobben, visste han knapt nok hva vi hadde på kjøreplanen de forskjellige dagene».

«Jeg følte at Kåre Valebrokks spissformulerte utsagn skapte mye vondt blod og var med på å ødelegge den lagånden som hadde preget tv-kanalens toppledelse de siste årene».

«En annen markant forskjell var at mange saker nå ble avgjort i lukkede rom og ute på restauranter. (...) Vi som ble holdt utenom mange av prosessene snakket om "det uopplyste eneveldet"».

Om TV 2s styreformann Jan Erik Knarbakk:

«Som vanlig var styrets formann, Schibsted-direktør Jan Erik Knarbakk, forsinket. Han hadde som sedvane å være sistemann til møter. I de snevre kretser på åarletten (ledelsen i TV 2, red. anm.) ble han omtalt som «sirupskongen».

Om Dan Børge Akerø (programdirektør fra starten i TV 2):

«Han ble dyrket om omtalt høyt og lavt. Han elsket oppmerksomheten - noe vi andre skulle få slite med da hverdagen tok til...»

«Jeg visste godt at Dan Børge ikke hadde hatt meg som førstevalg til nyhetsredaktørjobben (...) Jeg tilhørte ikke hans nære beundrerskare...»

KRITISK: Tidligere TV2-sjef Finn H. Andreassen har skrevet boka «Subjektivt kamera».