Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

LEDER

Boligpolitikk:

Ny boligpolitikk på trappene

Det enkle er ofte det beste, også i boligpolitikken.

TREFFER BLINK: Jonas Gahr Støre. 

Foto: Hans Arne Vedlog
TREFFER BLINK: Jonas Gahr Støre. Foto: Hans Arne Vedlog Vis mer
Leder

LEDER: Dette er en lederartikkel fra Dagbladet, og gir uttrykk for avisas syn. Dagbladets politiske redaktør svarer for lederartikkelen.

En ny regjering vil bety en ny boligpolitikk. Det er bildet som har tegnet seg den siste uka, etter at avisa Klassekampen har satt søkelyset på opposisjonens programarbeid.

I både Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne boligpolitikken en viktig del av arbeidet fram mot landsmøtene neste vår.

At de rødgrønne ønsker å markere seg på boligpolitikk er ikke rart. Siden regjeringsskiftet i 2013 har boligprisene steget med om lag 35 prosent. Denne sommeren brenner boligmarkedet flere steder i landet.

Men det er også store regionale forskjeller. I sentrale strøk har prisene steget mest. For 2019 viste den såkalte Sykepleierindeksen at en gjennomsnittlig sykepleier bare råd til tre prosent av boligene som ble solgt i Oslo, mens hen hadde råd til to av tre boliger solgt i Porsgrunn og Skien.

Grunnene til at prisveksten har vært så stor er flere. Enkelte steder, som i Oslo-området, har det vært bygget for lite, mens tilflyttingen bare har tiltatt. Samtidig har renta falt, noe som har gjort det langt billigere å betjene et lån for dem som kommer inn på boligmarkedet.

Regjeringen har tatt flere gode grep de siste åra, som å innføre boliglånsforskriften og å øke skatten på utleieboliger. Men det førstnevnte grepet viser også hvor komplisert boligpolitikken er.

Forskriften har nådd målet om å sette en bremser for boligprisveksten, noe som gjør det uklart hva som har vært den samlede effekten for førstegangskjøperne. Men målet er nådd gjennom å sette begrensninger for boligkjøpernes låneopptak. Det har gitt førstegangskjøperne med kapitalsterke foreldre i ryggen en fordel.

Dette er en urettferdighet resten av boligpolitikken må rette opp i. Og det uten å skape nye urettferdigheter og kompliserte ordninger.

I et intervju med Aftenposten treffer Arbeiderparti-leder Jonas Gahr Støre blink når han sier at «det handler om skattesystemet og om å bygge nye boliger», og om å styrke Husbanken og øke studiestøtten.

En gradvis fjerning av skattefordelene for dem som allerede har kommet inn på boligmarkedet - som AUF er en pådriver for - vil gi en mer rettferdig fordeling av skattebyrden, og gjøre det lettere for dem som står utenfor. Å bygge mer der det trengs boliger vil gjøre det samme.

Men alternative tiltak vil, som Støre nevner, også kunne spille en rolle, dersom de er målrettede, ukomplisert og effektfulle. Det er blant annet verdt å hente erfaringer fra Oslo kommunes pilotprosjekter for det som kalles «en tredje boligsektor».

Dette er forsøk som må evalueres grundig. Men om de lykkes, vil de være viktige bidrag til et sunnere boligmarked i pressområdene.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!