Ny Brahms innspilling

Det bølger heftig rundt både solist og orkester på den nye innspillingen av Brahms' to klaverkonserter.

For så vidt er alt som det skal være, når to av romantikkens mest følelsesladete verker i sjangeren står på programmet, der brytningen mellom temperament og streng form gir et helt egenartet uttrykk.

Harnoncourt og Concertgebouw-orkestret går for en åpen klang, der fargespillet i blåserne blir like viktig som den kompakte strykerklangen.

Buchbinder for sin del, satser på friheten i foredraget. Han er sjenerøs både med rubati og accelerandi , men uten å miste grepet om tettheten i stemmeveven, som gjør klaversatsen nærmest uuttømmelig.

Slik åpner kompaniskapet av Harnoncourt og Buchbinder for en uortodoks forening av ulike innfallsvinkler, i tiltro til at lydhørheten for verket bringer det hele i hop.

Det kan de trygt gjøre, på en innspilling som viser hvordan også standardrepertoaret kan klinge nytt og uanstrengt.