Ny Elling-roman: Bare å glede seg

«Ekko av en venn» beskriver noen av de mest markante trekk ved samtida.

TILBAKE: Ingvar Ambjørnsen er tilbake med ny roman om Elling, 20 år etter at vi tok farvel. Foto: ASBJØRN SVARSTAD
TILBAKE: Ingvar Ambjørnsen er tilbake med ny roman om Elling, 20 år etter at vi tok farvel. Foto: ASBJØRN SVARSTADVis mer

Alle hadde tatt farvel med Ingvar Ambjørnsens Elling etter den fjerde og siste romanen «Elsk meg i morgen» i 1999. Forfatteren selv bedyret den gangen at det ikke var mer å si om en av norsk samtidslitteraturs mest populære romanskikkelser. Men slik ble det ikke. Noen små vak på Facebook og noen opplesningsrunder rundt om i landet de siste åra kunne tyde på at Elling ikke var død. Og så gjenoppstår han altså i «Ekko av en venn».

Det er bare å glede seg.

Hemmelig Facebook-liv

I den nye romanen er Elling godt opp i femtiårsalderen. Han har skaffet seg en kjellerleilighet hos enkefru Annelore Frimann-Clausen, i Fiolveien fem på Grefsen. Hvor han har vært de siste åra, opplyses ikke. Det antydes at han kan ha vært under behandling for sine lidelser.

Det vi derimot får vite, er at Kjell Bjarne er død . Om Elling er blitt fysisk eldre, har han karaktermessig ikke endret seg. Nevrosene er de samme, angsten for sosial kontakt som før, anfallene av panikkangst kommer og går, men heldigvis har han et rikt indre liv. Fantasien er det som bærer ham i dagliglivet. Og den tar han virkelig i bruk nå.

Ganske raskt etter innflyttingen hos fru Frimann-Clausen installeres internett. Dermed åpnes en ny verden for Elling. Han blir Facebook-bruker og etablerer til og med en egen brukergruppe ved navn «Mat og drikke», men under falsk profil – Chris Brenna. Her boltrer han seg med verbale haranger om Mills kaviar, makrell i tomat, og ikke minst den bortimot glemte delikatessen lever i fløtesaus. Snart har han fått fem likes og noen nye venner.

Personlig triumf

På Fb kan han spore opp de kvinnene han støter på i sine daglige rutiner, som på handleturen til Spar. Der blir kassadamen T. Karlsen, Spardam, som han muntert titulerer henne i fantasien, hans sjelevenn, sammen med den andre kassadamen, Sirilund Sara Linde, en Hamsunskikkelse som han i fantasien har et nært forhold til.

Turene på Spar gir ham glede. Men det nedlagte Svanen apotek nede på Torshov, nå omgjort til bokkafé, byr på intellektuelt påfyll. Ikke minst blir det en personlig triumf for ham da han i Svanens Litterære Magasin finner en artikkel om sin avdøde venn Alfons Jørgensens upubliserte, poetiske produksjon, med en feil i omtalen av Alfons Jørgensen (1942-2000) og dennes bostedsadresse. Elling retter opp med heftige merknader i de utlagte magasinene.

Dette fører til det makeløse at Dagbladet kontakter ham med tanke på en større artikkel i avisens lørdagsmagasin. Lykken smiler til ham. Det avtalte møtet med dagbladjournalisten Bente Strahlsberg skal naturligvis foregå på den lokale biblioteksfilialen på Sandaker, nok et høydepunkt for Elling. Tror han. En ren katastrofe, han får et angstanfall med påfølgende raseriutbrudd idet han styrter ut av biblioteket.

Nye muligheter

Men heldigvis – Elling ror det hele i land, han besinner seg og styrer samtalen dit han egentlig hadde tenkt seg. Og her skaper Ingvar Ambjørnsen gedigen humor. Intervjuet utvikler seg til en bisarr erindringshistorie om møtet mellom Elling og poeten Alfons Jørgensen for flere titalls år siden.

Opplevelsene på Svanen bokkafé og liksomlivet på Facebook gjør Elling godt. Hans filosofiske tilløp og poetiske utfall styrkes og gir livet mening. Han åpner en ny gruppe, Gastrobaronen, der han raskt utfolder seg med egen restaurantspalte med anmeldelser, skrevet av Baronen og Barbaren. Ikke fra de stjernespekkede gourmetrestaurantene, men fra hans gamle utespisested Chinatown, der han i sin tid spiste sammen med moren.

Så historiens crescendo: Artikkelen med intervjuet om Alfons Jørgensen kommer i lørdagsmagasinet til Dagbladet. Men slett ikke slik han hadde forestilt seg. Likevel er det håp. Elling har på sett og vis funnet sin havn. I ensomhet.

Trygt i havn

Å gi seg i kast med en oppfølger til en suksesserie etter så mange år kunne lett blitt en vågsom seilas for Ingvar Ambjørnsen. Med «Ekko av en venn» fører han imidlertid etter min mening skuta trygt i havn. Med det kompositoriske grepet han har anlagt, med en gjennomført indre monolog, kunne det lett ha blitt monotont og stillestående.

I flere av de tidligere Elling-romanene har nettopp intermezzoene knyttet til levende mennesker, som for eksempel samspillet med Kjell Bjarne, blitt dialoger som har skapt handlingsmessige høydepunkter. Men episodene som Elling gestalter på sin indre scene, blir så levende framstilt at de tragikomiske aspektene i romanen hele tiden er til stede.

Selvsagt er dette blitt en ekte Elling-roman, men bakteppet som Ingvar Ambjørnsen har strukket, rommer dype, treffende samfunnsbetraktninger - kall det gjerne humoristisk-satirisk - men «Ekko av en venn» har en dypere og alvorlig undertekst som beskriver noen av de mest markante trekk ved vår mediale samtid.

  • Fordi Ingvar Ambjørnsen er fast bokanmelder i Dagbladet, er boka anmeldt av en ekstern anmelder. Finn Stenstad er til vanlig bokanmelder i Tønsbergs blad.