Ny energi-politisk kurs

Norge står i dag overfor andre og nye utfordringer når det gjelder vårt innenlandske energiforbruk og oppdekningen av dette. Norge er elektrisitetslandet, og tidligere har vi vært vant til relativt enkelt å kunne dekke vesentlige deler av dette behovet for ny energi ved å bygge ut flere vannkraftverk.

Dette har ført til at vi nå har en ny situasjon som vises ved at Norge de siste to årene har vært nettoimportør av kraft. Norge bør ta sin del av ansvaret for å redusere klimaendringen i fremtiden, blant annet ved å oppfylle de forpliktelsene vi har tatt på oss ved Kyoto-avtalen. Det betyr at konvensjonelle gasskraftverk fremstår som uønskede, de vil kun bidra til at Norge tar betydelige skritt mot økede klimagassutslipp istedenfor å redusere disse. Av hensyn til å redusere klimagassutslipp i nabolandene bør vi ikke gjøre oss mer avhengig av import av elektrisitet.

Vi ønsker å beholde tilgangen på elektrisitet som et fortrinn for den kraftintensive industrien. Viktige deler av industrien har allerede inngått langsiktige forretningsmessige avtaler om betydelige kraftkjøp.

Utfordringen i dette nye landskapet blir å finne nye måter å møte vårt kraftbehov på en måte som gir minst mulig negative velferdsmessige konsekvenser.

Hovedmålene i Regjeringens energipolitikk er at forbruket av elektrisitet skal begrenses, samtidig som produksjonspotensialet for alternative energikilder skal stimuleres. Regjeringen er opptatt av å legge forholdene til rette for en helhetlig, sammenhengende og samordnet energipolitikk. Nasjonal kontroll med vannkraftressursene og hensynet til distriktene vil inngå som viktige forutsetninger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Som et første trinn i omleggingen av energipolitikken fremmet Regjeringen i budsjettet for 1998 forslag om økt satsing på enøk og fornybare energikilder. Tilskuddet til introduksjon av alternative energikilder og enøk ble i 1998 økt med 30 prosent i forhold til 1997-nivået. I budsjettet for 1999 foreslår Regjeringen å styrke satsingen på enøk og introduksjon av ny energiteknologi ytterligere, slik at man kommer opp på i overkant av 270 mill kroner til dette formålet. Det innebærer 40 prosent økning i forhold til 1998. Økningen vil legge grunnlaget for økt satsing på bioenergi, vindkraft, varmepumper, fjernvarmeanlegg og solenergiprosjekter.

Forholdet mellom energibruk til stasjonært formål og samlet verdiskaping i Fastlands-Norge viser en positiv utvikling med hensyn til effektiv bruk av energi. De siste 20 årene har energiintensiteten, målt som forholdet mellom stasjonært energiforbruk og bruttonasjonalprodukter for Fastlands-Norge, sunket med 25 prosent. Direkte støtteordninger, kompetanseoppbygging og informasjonstiltak rettet mot effektiv bruk av energi, har bidratt til denne utviklingen.

Gjennom behandlingen av stortingsproposisjonen om grønne skatter ble det i vår vedtatt å frita vindkraftproduksjon, bioenergianlegg, varmepumper, fjernvarmeanlegg, mikro- og minikraftverk samt tidevannsanlegg for investeringsavgiften på sju prosent. Dette vil bli gjennomført fra 1. januar 1999. Videre vedtok Stortinget Regjeringens forslag om å gi tilskudd til vindkraftproduksjon tilsvarende halve el-avgift pr kWh. Avgiftsfritakene og produksjonsstøtten til vindkraft er et viktig skritt på veien mot å gjøre miljøvennlige alternativer rimeligere i forhold til bruk av fossile brensler.

Virkemidler under andre departementers ansvarsområder bidrar også til å begrense energiforbruket. Dette gjelder blant annet den foreslåtte økningen i elektrisitetsavgiften og avgiften på mineralolje under Finansdepartementet. Under Landbruksdepartementets budsjett bevilges midler som støtter opp under satsingen på bioenergi. I tillegg skal Statens miljøfond prioritere tiltak som kan begrense klimagassutslipp.

Basert på økningen i bevilgningene for 1999 vil departementet etablere en støtteordning for enøk-tiltak rettet mot husholdningssektoren. Tiltakene vil i stor grad prioritere den delen av bygningsmassen som er eldst og hvor beboernes mulighet til å finansiere omfattende investeringer er begrenset. Dette virkemiddelet skal knyttes opp mot arbeidet med å gjennomføre enøk-sjekk i alle boliger oppført før 1980. Det tas sikte på å avslutte dette arbeidet innen 2005. En mer detaljert plan for fremdriften i dette arbeidet vil bli utarbeidet i 1999.

Arbeidet med å gjøre vannbaserte oppvarmingssystemer mer kostnadseffektive vil bli prioritert i l999 gjennom økt bruk av teknologikonkurranser, informasjons- og opplæringsvirksomhet og investeringsstøtte. Det vil bli lagt særlig vekt på opplæring og kompetanseoppbygging i VVS-bransjen for dermed å styrke introduksjon av fornybare energikilder i kombinasjon med bruk av vannbaserte oppvarmingssystemer.

Staten er en betydelig byggherre og kan derfor i denne egenskap bevirke at landets bygningsmasse i større grad får energifleksible oppvarmingssystemer som kan bidra til å redusere kraftforbruket og øke innslaget av bioenergi og varmepumper. Dette var årsaken til at man i vår besluttet å bevilge ekstramidler for installasjon av slike oppvarmingssystemer i tinghusene på Hamar og Lillehammer. Regjeringen har i tillegg besluttet at alle statlige nybygg og tilbygg over 1000 kvadratmeter skal ha energifleksible varmesystemer. Dette gjelder også ved omfattende og gjennomgripende ombygging og rehabilitering i eksisterende statlig bygningsmasse.

Regjeringen vil videre styrke energiarbeidet lokalt ved å utvikle informasjons- og opplæringsarbeid tilpasset kommunal sektor. Målet med tiltakene rettet mot kommunal sektor vil være å bygge opp energikompetanse hos viktige beslutningstakere og planleggere samt bidra til bedre samvirke mellom aktører på lokalt plan. Støtteordningene for vannbasert oppvarming, fjernvarme, varmepumper og bioenergi vil også være viktige oppfølgingstiltak som supplerer denne satsingen med gjennomføring av konkrete tiltak. Forslag til bevilgning for 1999 gir grunnlag for tiltak rettet mot kommunal deltakelse i utviklingen av spillvarme, nye fornybare energikilder og effektiv energibruk ved rehabilitering og nybygging.

Fra 1. januar 1999 skal alle e-verk sende forenklet strømregning til sine kunder. Strømregningen skal sendes ut kvartalsvis eller oftere og gi informasjon om energiforbruk. Det vil i den forbindelse bli arbeidet med å utvikle oppfølgingstiltak overfor husholdningene basert på den informasjon de nye strømregningene vil gi. Bransjenettverk for industri er allerede godt utviklet, men det er fortsatt et betydelig enøk-potensial i industrien. Det skal arbeides videre med å iverksette et avtalesystem med industrien for dermed å få utløst enøk-potensialet basert på pilotprosjektet mellom PIL og NVE.

De samlede bevilgningene til forskning og utvikling over Olje- og energidepartementets budsjett er om lag videreført i budsjettet for 1999. I tillegg til bevilgninger på om lag 180 mill kroner over forskningskategorien, er det avsatt midler til forskning på nye fornybare energikilder og energieffektiv teknologi over kapitlet for energiøkonomisering. Forskning knyttet til fornybare energikilder og effektiv energiteknologi er gitt prioritet i budsjettet for 1999.

Det offentlige eier ca 85 pst av vannkraftproduksjonen. Hjemfallsordningen og vilkår om forkjøpsrett er sentrale virkemidler for et fortsatt omfattende offentlig eierskap i kraftsektoren. Det er et mål at mest mulig av kraftproduksjonen i Norge skal være eiet av fellesskapet gjennom det offentlige. På den måten sikrer vi at en basis naturressurs i det norske samfunnet kan utnyttes til fellesskapets beste. Målet må være å sikre dette samtidig som man har et effektivt produksjons- og distribusjonsapparat av norsk kraft.

Regjeringen legger vekt på at industrien fortsatt skal ha elektrisk kraft til konkurransedyktige vilkår. Regjeringen tar sikte på at spørsmål knyttet til industriens fremtidige kraftvilkår avklares i samband med den varslede energimeldingen. Det skal være en fordel å ha kraftintensiv produksjonsvirksomhet i nærheten av der vannkraftressursene faktisk befinner seg.

I løpet av det året Regjeringen har sittet ved makten har energipolitikken endret seg og fått en ny retning som tar inn over seg vårt lands nye utfordringer på energiområdet.

Basert på energiutvalgets innstilling NOU 11:98 vil Regjeringen våren 1999 legge fram en stortingsmelding om energipolitikken som for første gang på mange år vil gi Stortinget mulighet for en helhetlig gjennomgang av de energipolitiske utfordringene vi står overfor.

Regjeringen har allerede startet en kursomlegging i energipolitikken. Det er en krevende oppgave, men også en utfordring full av muligheter.