Det er tilsynelatende bred politisk enighet om at forskningen må styrkes. Samtidig er det en kjensgjerning av forskningen ikke prioriteres nok, og at vi henger etter våre nordiske naboer og andre land det er naturlig å sammenligne seg med. Regjeringens forslag til statsbudsjett gjør ikke saken bedre – hvileskjæret fortsetter, og forskning og høyere utdanning nedprioriteres. Venstre er tilfreds med at det nå etableres en egen minister for forskning og høyere utdanning, men det er den rødgrønne politikken som må endres.

Noen fakta først: Stortinget er enige om at forskningsinnsatsen skal trappes opp, og Regjeringens Soria Moria-erklæring er tydelig på at forskningsandelen skal utgjøre 3 prosent av BNP innen 2010. Forskjellen mellom hvor mye Norge satser på forskning sammenlignet med de andre nordiske landene er likevel himmelvid.

Norge brukte 1,53 prosent av nasjonalproduktet (BNP) på forskning i 2005, samtidig som Sveriges andel var på 3,9 prosent, Finland på 3,5 prosent og Danmark på 2,4 prosent. Kort oppsummert: Forskningen trenger et løft.

Til tross for tallenes klare tale er forskningsbudsjettene de siste årene blitt gjenstand for en opphetet debatt. Tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal mener det satses på forskning, og har gang på gang benektet at de rødgrønnes målsettinger er redusert. I et innlegg på Studvest.no skrev den avgåtte kunnskapsministeren nylig: «2008-budsjettet innebærer en klar vekst i bevilgningene til forskning og høyere utdanning, og er således et viktig skritt på veien for å nå regjeringens ambisiøse mål, slik de er formulert i Soria Moria-erklæringen.» Likevel slår direktøren i Norges forskningsråd, Arvid Hallén, nøkternt fast at forskningsbudsjettet ikke imøtekommer de utfordringene Norge står overfor. Budsjettet er heller ikke i samsvar med de målsettingene vi i Stortinget stilte oss bak under behandlingen av siste forskningsmelding.