Ny giv for kunsten?

Vil kunstnere bli en like uunnværlig ressurs for framtidas næringsliv som deres navnløse forgjengere var for middelalderens katedraler? Skal kunstnernes kreative løsninger gi bedriftene en identitet som gjør dem attraktive, og sterke nok til å møte utfordringene i den stadig mer beinharde konkurransen innenfor en globalisert økonomi?

  • Slike utsikter ble både pedagogisk visualisert av rådgiver Terje Osmundsen og performance-preget agert gjennom professor Kjell A. Nordström, da Kunsthøgskolen i Oslo forleden arrangerte sin maratonkonferanse «Kunstutdanning for et nytt århundre» i Gamle Logen. Den svenske guruens lavmælt suggererende visjoner om konkurransefordeler ved tilkobling av kunstnernes blikk - og tro på at satsing innenfor estetikk/etikk vil omdanne kapitalister til «funky» humanister - kunne nok virke som manna i øret på enkelte.
  • Kanskje særlig en dag som ellers var preget av nyhetene om at norske oljeselskaper kommer til å kutte drastisk på all sponsing av kulturelle aktiviteter. Det siste er i alle fall et prov på riktigheten i innlegget fra prorektor Jan Grund, som med større jordkontakt - og mindre forføringskunst - konstaterte at norsk næringsliv vil komme til å trenge kunsten mer enn det forstår i dag.
  • En grunn til at både næringsliv og myndigheter her hjemme har så store vansker med å skjønne kunstens betydning, ligger i en etterkrigspolitikk med tradisjon for å tilsidesette kulturen. Det ødet grobunnen for - og svekket bevisstheten om betydningen av - kulturell vekst, og fikk slike skjebnesvangre følger som Johan Borgen og andre framsynte folk advarte mot i et opprop fra fredsåret 1945. Teatersjef Ellen Horn trakk tankevekkende fram dette desavuerte initiativet, som også forklarer noe om den samfunnssmessige holdningen som rår i dag.
  • Selvsagt er det oppløftende å høre statsråd Jon Lilletuns ord om at «kreativitet og verdier» nå skal ligge i bunnen av all læring, og professor Ole D. Mjøs var like velgjørende verbal med sine tanker fra utvalget for framtidas høyere utdanning. Nå trengs imidlertid statlig handling for å gi rektor Arvid Pettersen rett i at «Kunsthøgskolen blir like attraktiv for samfunnet som krigsskolen var for næringslivet».