Anmeldelse: Ståle Dingstad, «Knut Hamsun og det norske Holocaust»

Ny Hamsun-bok: Ganske vilt

Hvis litteraturprofessor Ståle Dingstads konspirasjonsteoretiske «Hamsun-studie» er betegnende for nivået på norsk litteraturvitenskap, står det virkelig dårlig til.

BESØKTE HITLER: Knut Hamsun håndhilser på Reichskommisar Josef Terboven, som møtte ham på Fornebu etter et besøk i Tyskland. Foto: Aage Kihle / NTB
BESØKTE HITLER: Knut Hamsun håndhilser på Reichskommisar Josef Terboven, som møtte ham på Fornebu etter et besøk i Tyskland. Foto: Aage Kihle / NTB Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

«Hamsun, Hitler og Heidegger, alle tre med hver sin fabelaktige suksess, ikke minst bokhistorisk, de handlet for et regime som ville jødene til livs, koste hva det koste ville. Da det etter mange år med utsendinger, fordrivelser og deportasjoner ikke lyktes å bli kvitt dem, var det bare én løsning som gjenstod, og det var å drepe dem.»

Dette ganske ville sitatet er hentet fra det litteraturprofessor Ståle Dingstad kaller sin «Hamsun-studie».

Skillet mellom poesi og politikk er en falsk motsetning, heter det. Hamsun var ikke var poet, men «en stor bedrager og løgner». I likhet med Hitler, som her omtales som forfatter på linje med Hamsun, var sistnevnte en ond ideolog som hadde som mål fordrive jødene fra Europa. Det betyr at vi heretter skal lese Hamsun i lys av Holocaust.

Ingen norske forfattere har vært gjenstand for så inngående studier og debatter som Knut Hamsun. Naturlig nok. Han skrev Hitlers nekrolog, gav nobelprismedaljen sin til Goebbels og hadde gjennom sitt forfatterskap utallige utfall mot blant andre kvinner og svarte, samer og jøder (for ikke å snakke om narraktige professorer). Grove karakteristikker i tråd med den tids ånd, men dette mener Dingstad vi må se bort fra.

Dingstad har ikke gjort noen nye funn, men foretatt en nylesning, basert på det han kaller hermeneutisk metode, som enkelt sagt betyr at verket ikke bør leses isolert, men som del av sin samtid, historikk, og så videre.

Nyleser «Markens grøde»

STÅLE DINGSTAD: Litteraturprofessor ved Universitetet i Oslo. Foto: DREYER FORLAG
STÅLE DINGSTAD: Litteraturprofessor ved Universitetet i Oslo. Foto: DREYER FORLAG Vis mer

Utgangspunktet er en frisørtur Dingstad hadde i Larvik. Det var i samme hus som den jødiske familien Sachnowitz bodde i. Sønnen Herman var den eneste som overlevde Holocaust. Hans overlevelseshistorie «Det angår også deg» (1976) ble ført i pennen av Arnold Jacoby. Også Hamsun bodde en kort tid i Larvik. Der ferdigstilte han i 1917 «Markens grøde», som han i 1920 mottok Nobelprisen for. Dingstad kommer med følgende dom: «Det angår også deg» er et stykke verdenslitteratur. «Markens grøde» er ondsinnet propaganda.

Møtte familien Sachnowitz

Boka har et imponerende stofftilfang, men redigeringen er rotete og språkvasken slurvete. Stilistisk skifter Dingstad form etter kildene han bruker. Fra det patosfylt akademiske til det hamsunsk poetiske. Bokas beste parti er fortellingen om Herman og hans familie, samt gjennomgangen av Vestfolds nådeløse behandling av jøder, der bare 11 av 41 overlevde. Mot slutten synes Dingstad inspirert av Martin Luther, idet han ramser opp tolv teser for hvordan vi heretter skal forstå Hamsun.

Å lese Hamsun utfra hans samtid er ikke noe nytt. Debatten om hvorvidt Hamsuns litteratur kan leses isolert fra hans liv og politiske meninger har pågått siden krigen. Men jeg har aldri lest en så radikal og retthaversk dom som hos Dingstad: «Dette betyr slutten på Hamsun slik vi kjenner ham», fastslår litteraturprofessoren pompøst. Med «dette» mener han ubeskjedent nok sin Hamsun-fortolkning. Og det er her jeg steiler.

Et hovedpoeng er å påvise antisemittismen i «Markens grøde», der Hamsun hyller urbonden Isak Sellanraa, og harselerer over industrialismen og den moderne tid. Handelsmannen Aron tilhører sistnevnte. Det står ikke ett sted at Aron er jøde. Hermans far Israel var handelsmann i Larvik. Dingstad spekulerer på om Hamsun kan ha brukt ham som modell for Aron. Etter noen hundre sider, heter det om boka: «Hamsun fremmet der antisemittismen som ideologi. Han brukte Israel Sachnowitz fra Larvik som modell.»

Slik holder Dingstad på. Under dekke av et akademisk liksom-objektivt og paternalistisk «vi skal nå se» og «vi kan nå fastslå» omgjøres antagelser og spekulasjoner til fakta, detaljer løftet fram som store funn.

KNUT HAMSUN: Fotografert i 1919. Foto: NTB
KNUT HAMSUN: Fotografert i 1919. Foto: NTB Vis mer

Konspirasjonsteorier

At Hamsun brukte 3000 kroner på tapet og ovn, mens han raste mot industrisamfunnet, avslører hans dobbeltmoral. Det samme gjelder alt han tjente på sin «bokindustri», som er ordet Dingstad konsekvent bruker om Hamsuns forfatterskap. Når Hamsun skriver om vennlige jøder, sier han egentlig at de andre er uvennlige. Skriver han at jødene må få sitt frie Palestina, ligger det i kortene at Hamsun bare vil ha dem bort, og dermed drev dem i døden. Om Hamsuns eneste jødiske skikkelse, den vennlige klokkejøden Papst i «Landstrykere», fastslår Dingstad at det er «teateret Hamsun gang på gang steller i stand før han avslører blendverket»; sin innbitte antisemittisme.

Et hovedpoeng hos Dingstad er at det var jødiske forleggere som hjalp Hamsun til suksess, mange av dem venner av Hamsun. Takken fra Hamsun var Holocaust, fastslår Dingstad retorisk. Og når Hamsun i et brev ergrer seg over at noen bøker ikke har kommet til Universitetsbiblioteket, kaller han det «Satans jødebøker», med henvisning til de jødiske forfatterne. Dingstads fortolkning: «Her kobles jødene til selveste Satan».

Det hele er ganske vilt, og likner mer på konspirasjonsteorier enn akademia. Fortolkningen er i tråd med en amerikanskinspirert etisk nylesning av litteratur, som blant annet har ført til kravet om at Holberg-statuen må rives. Dingstad er særlig skeptisk til at Hamsun «aldri var noen god demokrat», men forfektet en farlig irrasjonalisme og «antiliberalistiske bevisshetsformer».

Litteraturprofessorens dogmatiske lesning gir assosiasjoner til diktaturers sensurering av samfunnsmessig usunn kunst. I Nazi-Tyskland endte det med bokbål. Foreløpig nøyer Dingstad seg med å ville legge ned Hamsunsenteret.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer